Onsdag ettermiddag klokken 17.25: Politiet slår til mot en bolig i Skarbøvik i Ålesund. En 23 år gammel mann blir pågrepet og siktet for drapet på Anja Weløy Aarseth. Kort tid før har politiet fått den avgjørende opplysningen fra Folkehelseinstituttet. DNA-materiale kriminalteknikerne har sikret etter drapet stemmer overens med 23-åringens DNA-profil.

Profilen hadde politiet sikret seg i forbindelse med en av de flere voldsepisodene 23-åringen er dømt for.

Over 52.000 profiler

Det såkalte identitetsregisteret med DNA-profiler inneholder nå nær 34.000 profiler. Her havner personer som er dømt til ubetinget fengsel i 60 dager eller mer. I etterforskningsregisteret ligger kjente DNA-profiler fra over 8500 personer, som er hentet inn fra mistenkte i forbindelse med etterforskning av lovbrudd som kan straffes med ubetinget fengsel.

i tillegg kommer 9600 profiler i sporregisteret. Det inneholder DNA fra ikke-identifiserte personer som er antatt knyttet til uoppklarte straffesaker.

Og snart, senest fra 1. oktober, blir terskelen for å havne i DNA-registeret ytterligere senket. Det bekrefter riksadvokat Tor-Aksel Busch overfor BT.

— Håpet er at det skal gi enda flere oppklaringer i straffesaker. Ålesund-drapet nå nylig har gitt oss en god illustrasjon på hvor viktig DNA kan være, sier riksadvokaten.

4000-5000 flere registreres

Alle detaljer i de nye retningslinjene er ikke fastlagt ennå. Men Busch kan allerede nå si at alle personer som får en ubetinget dom nå skal registreres. I tillegg kan det bli aktuelt å registrere personer som dømmes til betinget fengsel for enkelte typer lovbrudd.

Endringen vil føre til at mange tusen nye personer vil havne i DNA-registrene hvert år.

— Vi anslår at hvis alle som dømmes til ubetinget fengsel registreres, vil antall personer som skal registreres øke med ca. 4000-5000 pr. år i forhold til i dag. Men jeg understreker at tallet er usikkert, sier førstestatsadvokat Guri Lenth hos Riksadvokaten.

Endringen krever ingen lovendring. Da DNA-reformen ble vedtatt i 2007, åpnet Stortinget for at Riksadvokaten senere gradvis kunne utvide grensene for hvem som registreres.

— Det er ikke snakk om en lovendring, men nye retningslinjer fra oss. Riksadvokaten har fått fullmakt til å innføre disse. Det er snakk om en betydelig utvidelse, sier Busch.

Datatilsynet tviler

Datatilsynet er skeptiske til utvidelsen.

— En DNA-profil er et veldig kraftfullt instrument som er svært identifiserende og gir mye informasjon om en person. Det må være gode grunner for at man skal havne i et slikt register. Man kan ikke bare opprette det av bekvemmelighetshensyn, sier direktør Bjørn Erik Thon.

Han mener Riksadvokaten burde gjort en grundig vurdering av hvilken effekt DNA-registeret har for kriminalitetsbekjempelsen, før han gikk inn for en utvidelse.

— Dette burde vært dokumentert før høringen, slik at vi hadde et bedre grunnlag for vurderingen, sier Thon.

Han mener det kan være gode grunner til å DNA-registrere personer som har begått alvorlig kriminalitet, men frykter at hele befolkningen vil havne i registeret, før eller senere.

— Det er ikke slik at fordi man har begått én forbrytelse, så begår man automatisk en ny. Det må være en grense for hva som skal til for at man registreres, sier Thon.

Lovendring ga oppklaring

Riksadvokaten forstår skepsisen, men mener den ikke kan veie tyngre enn ønsket om å oppklare lovbrudd.

— Vi må ha forståelse for at noen personer synes det er et inngripende tiltak å havne i DNA-registeret, men det må foretas en avveining av kryssende hensyn. DNA-registrering er utvilsomt viktig for å oppklare alvorlig kriminalitet, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

For bare fem år siden ville DNA-sporene på drapsåstedet i Ålesund neppe ledet politiet frem til gjerningsmannen. En ny lov høsten 2008 ga kraftig utvidede muligheter til å registrere DNA-profiler. Uten den nye loven hadde ikke den siktede (23) etter Ålesund-drapet vært registrert.

Før 2008 var det kun de alvorligste lovbruddene som førte til DNA-registrering – typisk grove seksuallovbrudd, drap, ran samt grov, forsettlig legemsbeskadigelse. Også etterforskningsregisteret ble opprettet etter lovendringen i 2008, der DNA hentet inn under etterforskningen av saker kunne registreres.