Mandag morgen kom ti nye elkjøretøy til Postens terminal på Minde i Bergen.

Dermed er det totale antallet Comarth-postbiler i regionen oppe i 48. I tillegg kommer fem reservebiler som skal brukes når de andre er på service.

Kjøretøyene som skal sikre mer effektiv og miljøvennlig postdistribusjon i Norge, har fått mye pepper både internt i Posten og i media.

NY LADNING: For at ingen skal være tvil, har leverandøren merket postbilene med «Dette er et el-kjøretøy».
ERLEND SPURKELAND

I januar skrev BT at sjåførene måtte kjøre med åpne dører om vinteren. Batterikapasitet var også et problem, og mange ansatte har rett og slett ikke villet kjøre de spanskproduserte jeepene.— Det har gått seg til. Det er ingen som nekter å kjøre disse bilene per i dag. Så har vi tilrettelagt bedre, og noe av utfordringen har vært opplæring. Det er noe med å gå fra en dieseldrevet bil til elbil. De går saktere og må brukes på de rette stedene, sier pressesjef Hilde Ebeltoft-Skaugrud i Posten Norge AS.

— Vi holder på å gå gjennom distribusjonsstrukturen i Hordaland for å se hvor de nye bilene kan plasseres. Det vil trolig bli klart i august, sier Ebeltoft-Skaugrud.

Ingen ulykker

Hun sier at de ikke har registrert noen ulykker med kjøretøyene, som stort sett brukes i tettbygde, sentrumsnære strøk. Derfor har også Bergen fått en stor andel av de drøye 200 kjøretøyene som er utplassert så langt. Kun fire jeeper er i bruk i Sogn og Fjordane.

Planen er å sette over 600 kjøretøy i drift. Det innbefatter både mopeder, jeeper, elbiler og elektriske traller. Målet er redusere Postens samlede CO2-utslipp med 30 prosent.

Jeg skal ikke si at alle postbud er lykkelige for å kjøre et slikt kjøretøy Anne Åsheim

Kretsleder i Norsk Post- og kommunikasjonsforbund, Anne Åsheim, sier det er blandete reaksjoner blant de ansatte i Hordaland. Postkom er den største fagforeningen til de postansatte i Norge.

— Jeg skal ikke si at alle postbud er lykkelige for å kjøre et slikt kjøretøy. Noen har reservert seg, andre synes det er greit. Det har vært noen nestenulykker, særlig i starten, på grunn av manglende opplæring. Bremsene er veldig annerledes, sier Åsheim.

— De går heller ikke så fort og noen føler seg generelt utrygge i bilene. De som har gått fra bil, føler at det er mindre komfort. Men det har stort sett løst seg. Det var like mye støy da vi gikk fra gående til bil, sier hun.

Hun sier at 30 av de 43 kjøretøyene i Hordaland er i drift. Når det gjelder resten, er ikke bruken avtalt ennå. Den nye ladningen må gjennom samme prosess med risikovurdering.

Krever forbedringer

Ifølge kretslederen har de tillitsvalgte utarbeidet en tipunktsplan i samarbeid med ledelsen.

— Det gjelder om ruten er egnet, kommer man rundt traseen og så videre. Det vil vise seg om de har vært flinke nok med prosedyrene. Posten har ambisiøse miljømål, og det har fagforeningen sagt at vi skal være med på, men det må ikke gå på bekostning av folks sikkerhet, sier hun.

En endring som er godt mottatt, er ryggekamera, sier Ebeltoft-Skaugrud.

— Dette er et marked som utvikles stadig vekk. Vi ser for oss at alternative kjøretøy er veien å gå, men det må brukes riktig. Hensynet til budene og sikkerhet er veldig viktig. Foreløpig har vi ikke konkrete planer om flere kjøretøy enn de 53 i Bergen, men det kan bli mer etter hvert.

Hva synes du bilene? Diskuter under: