Befolkningsvekst og økonomisk vekst vil de neste tiårene gi store utfordringer for transportsektoren i Norge.

— Det vil være umulig å håndtere denne veksten med biltrafikk, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen.

Det er også konklusjonen i utredningen til neste Nasjonal transportplan (NTP), som ble overlevert regjeringen i går.

Utredningen anbefaler derfor at en stor del av veksten tas med kollektivtrafikk.

— Kollektivt må stå i sentrum, men det blir trolig behov for andre virkemidler - særlig restriksjoner på biltrafikken, sier veidirektøren.

Les også: «Bygg bybane til Åsane!»

50 prosent flere biler

En transportanalyse av bergensområdet, som er blant grunnlaget for dagens NTP, viser at det i 2025 vil være 50 prosent flere biler sammenlignet med 2006.

Den viser også at den reelle veksten har vært høyere enn prognosen.

— Det er ingen tvil om at færre må kjøre bil og flere må kjøre kollektivt i årene som kommer, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.

Hun tror det er mulig å ta unna veksten med buss og bane, men sier det krever en kraftig økning i kollektivsatsingen i de store byene.

— Det vil også innebære restriktive tiltak for bilistene, uten at jeg vil forskuttere hva disse løsningene kan være.

Utredningen, som er laget av Statens vegvesen, Jernbaneverket, Avinor og Kystverket, vier mye plass til storbyenes utfordringer. Sp-statsråden er ikke redd for at distriktene skal drukne i mengden.

— Det er uaktuelt å redusere innsatsen i distriktene. Det vil bare føre til ytterligere press på bosettingen i byområdene. Her er det ja takk, begge deler: Kollektivtrafikk i byene, og veier i distriktene, sier Kleppa.

Les også: Her vil politikerne strupe trafikken

Staten stiller også opp

Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling, klima og miljø i Bergen, er lettet over at kommunen slipper å ta ansvaret alene.

Ifølge utredningen, vil utfordringene kreve økonomiske ressurser som verken kommunene eller fylkeskommunene er i nærheten av å kunne bidra med.

Tiltakene, inkludert Bybanen i Bergen, vil koste opp mot 80 milliarder.

— En viktig erkjennelse av statens ansvar, mener Lisbeth Iversen, og legger til at utredningen er gode nyheter for en forlengelse av Bybanen.

— I forrige NTP ble storbyene bedt om å løse utfordringene med bompenger. Vi trenger noe mer, og jeg føler at vi er blitt hørt - etatene sier rett ut at byene må ha hjelp, sier byråden.

Hun mener det er positivt at de statlige etatene åpner for å være deleiere og investere i regionale knutepunkt.

— Når bergensregionen nå skal anlegge ny godshavn, enten det blir på Flesland eller et annet sted, er vi avhengige av å ha med oss jernbaneverket og de andre. At de er villige til å bidra, er godt nytt, sier Iversen.

Les også:

Restriksjoner på biltrafikk

Rapporten foreslår også en rekke konkrete tiltak for å begrense biltrafikken og bedre luftkvaliteten:

  • Restriksjoner på parkering.
  • Økt vrakpant på gamle biler.
  • Par— og oddetalls kjøreforbud.
  • Miljødifferensierte bompenger.
  • Samkjøringsfelt. Flere av tiltakene er prøvd i Bergen, blant annet for å motvirke «forurensingslokket» som tidvis har oppstått i sentrum.

— Det er spennende at etatene er på linje med oss, og foreslår de samme løsningene, sier Iversen.

Hun mener det gir Bergen gode sjanser til å ta del i potten med såkalte belønningsmidler, statlige kroner som gis til kommuner som kutter i biltrafikken.

— Nå har vi gode grunner til å få en avtale med staten, sier Iversen.

Det er også en av årsakene til at hun vil ha miljødifferensierte bompenger i Bergen, altså bomstasjoner der det er billigere å passere for biler som er miljøvennlige - og omvendt.

— Mange av oss må la bilen stå i årene fremover, det må vi bare innstille oss på. Kollektivsatsingen må skje raskt, parallelt med restriksjonene. For at innbyggerne skal følge opp, må de ha et tilbud å gå til, sier byråden.

Hva må gjøres for å bedre trafikkbildet? Bruk kommentarfeltet!