Det viser en landsomfattende spørreundersøkelse som er utført av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Resultatene blir lagt frem på en konferanse om klima og holdninger i Bergen i dag. Den nye studien bekrefter de siste årenes tendens om økt klimaskepsis i befolkningen.

— Klimaskepsis ser ut til å være mer utbredt blant nordmenn enn det man tidligere har antatt. Andelen såkalte klimafornektere er riktignok bare i underkant av ti prosent, men rundt fire av ti spurte er helt eller delvis enig i utsagnet om at "alvorlighetsgraden ved klimaendringer blir overdrevet", sier forskningssjef Eivind Stø og forskningsassistent Marthe Hårvik Austgulen ved SIFO.

Fornektere

Forskerne skiller mellom ulike typer skeptikere eller fornektere.

Fornekterne som avviser at det foregår en global oppvarming.

De som hevder at klimaendringene eksisterer, men at disse ikke er menneskeskapte.

De som aksepterer at endringene kan være menneskeskapte, men at konsekvensene blir små eller til og med fordelaktige.

SV og V-velgere er mest overbevist om at klimaforskerne har vitenskapelig belegg for sine konklusjoner om menneskeskapt oppvarming av kloden.

Frp-ere tviler mest

— Frp-sympatisørene er klart mest skeptisk. Folk med utdanning på universitets- eller høyskolenivå er mindre klimaskeptisk enn folk med lavere utdanning. Personer som bruker mediene for å skaffe seg informasjon om temaet tror også mest på forskerne. Mediene når bare frem med budskapet til de som allerede er overbevist om at FNs klimapanels konklusjoner er riktige. Det er mye vanskeligere å nå ut til skeptikerne gjennom aviser, radio og TV fordi denne gruppen ofte har en oppfatning om at mediene ikke er balanserte i dekningen. Dessuten er det mange av skeptikerne som rett og slett ikke bruker mediene som informasjonskanal, sier Stø og Austgulen.

De viser også til en tidligere undersøkelse der 96 prosent av norske klimaforskerne sier de støtter synet om at mesteparten av klimaendringene de siste 50 årene er menneskeskapte.

Lite drahjelp

— Budskapet har nådd frem til et flertall i befolkningen, men det er like fullt et stort mindretall som er skeptiske – eller usikre – på hvor mye menneskene påvirker klimaet. Den høye andelen tvilere representerer en utfordring for myndighetene når de skal utforme en effektiv politikk for å redusere utslippene av CO2 og andre drivhusgasser. Det er også viktig at klimaskeptikerne blir tatt seriøst i den politiske debatten, sier de to SIFO-forskerne.

Når de skal forklare utbredelsen av klimaskepsis i befolkningen, trekker Stø og Austgulen frem flere faktorer, for eksempel kunnskapsmangel og forskjeller i ideologi og verdenssyn.

— Mange tenker nok også at "hvis dette er så alvorlig, hvorfor gjør ikke politikerne noe med det?". Folk får lite drahjelp av myndighetene i kampen mot klimaendringene. Dessuten er folk mindre autoritetstro nå enn for noen tiår siden, og det gir seg også utslag i svekket tro på vitenskapen i deler av befolkningen, sier Eivind Stø.

Hver fjerde (23,7 prosent) som er spurt i undersøkelsen tror ikke at flommer og hetebølger øker i omfang, men at "det bare er mediene som rapporter mer om det". 29,4 prosent mener klimaendringer blir gitt for mye oppmerksomhet.

Undersøkelsen viser også at hele 74 prosent av de spurte mener myndighetene ikke kommer til å klare målet om å ta to tredjedeler av klimagasskuttene her i landet innen 2020, slik regjeringens nye klimamelding legger opp til.

Naturlig eller menneskeskapt? Hva tror du?