30 elever sitter bøyd over engelskoppgaver og ordbøker. 30 selvstendige 14-åringer som hver og en har krav på oppmerksomhet fra lærer Terje Pedersen.

— I en klokketime blir det to minutter på hver. Det sier seg selv at det blir vanskelig å gi alle det de trenger, sier Pedersen.

Han har også arbeidserfaring fra en skole med 12-13 elever i klassen.

— Det er stor forskjell, både i undervisningssituasjonen og i arbeidsmengde, sier Pedersen.

Bergen verst

Gjennomsnittlig lærertetthet i Norge er litt over 12 elever per lærer. Men det er ikke gjennomsnittlig lærertetthet som er det vanlige i de fleste norske kommuner. I byene er én lærer på 30 elever regelen, ikke unntaket.

Tall BT har hentet inn, viser at elevtallet i grunnskolen har gått opp i nesten alle norske fylker i perioden 2000-2006. Kun i et par fylker har antallet undervisningsårsverk økt, men ingen steder tilsvarende elevtallsøkningen.

I 17 hordalandskommuner har det blitt flere elever siden 2000. Kun i fire av dem er antallet undervisningsårsverk økt.

Tallene viser også at Bergen har den dårligste lærertettheten av de ni største byene i Skandinavia

— På samvittigheten løs

Rothaugen ungdomsskole er en av skolene som kommer dårligst ut i Bergen.

— Det er blitt tøffere. Det er det ingen tvil om. Dette er ikke sutring. Det er fakta, sier rektor på Rothaugen, Anne Andengaard.

— Men lærerne klarer det. Fordi de er kreative og jobber lengre dager.

Kateterundervisning er ut, prosjektarbeid og individuell tilpasset opplæring er inn. Det slås ikke minst fast i skolereformen Kunnskapsløftet som ble innført denne høsten.

— Det krever mye mer forberedelser. Vi prøver så godt vi kan, men med 30 elever klarer du det ikke, sier Terje Pedersen.

Ute i skolegården skryter elevene av lærerne.

— Men det blir ikke så mye tid til oppfølging av hver av oss. Det begrenser seg egentlig til to konferansetimer i året, sier Amanda Schie (15).

— Vi merker stor forskjell når vi deler klassen i to. Det hadde vært mye bedre hvis vi fikk flere slike timer, mener Mahelet Solomon (15).

Det skulle rektor Anne Andengaard gjerne gitt elvene og lærerne.

— Vi har altfor lite av det, men vi har ikke ressurser nok til flere.

- Fortsatt klar nedgang

Den forrige regjeringen skulle ha «mer skole for pengene». Den rød-grønne regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen at det skulle ansettes flere lærere i skolene. Det skulle økningen i frie midler til kommunene sørge for.

— Men virkeligheten er en annen. Kommunene følger ikke dette opp, sier leder for Utdanningsforbundet, Helga Hjetland..

Hun viser til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Utdanningsdirektoratet og Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

— De er en fortsatt klar nedgang i lærertettheten. Dette er et kjempeproblem, sier Hjetland.

Mindre penger

I sommer leverte Riksrevisjonen sin rapport om tilstanden i grunnskolen. Der ble det slått fast at kommunene ikke overholder kravene som Stortinget har satt og at staten fører et begrenset tilsyn.

Utdanningsforbundets leder mener løsningen på problemene er todelt.

— Bedre statlig kontroll med kommunenes pengebruk, samt en ytterligere styrking av kommuneøkonomien, sier Hjetland.

Oppvekstbyråd Hans-Carl Tveit medgir at lærerressursene er blitt strupt i Bergen de siste årene, men skylder på det forrige byrådet.

— Nå er vi i gang med å snu den utviklingen, og det vil bli gjort enda mer til neste år, sier han.

- Større ambisjoner

Riksrevisjonen slo også fast at kommunenes driftsutgifter til undervisningsmateriell per elev har gått ned med 15 prosent. Samtidig har kommunene hatt en økning i antall assistentårsverk.

Det tolker Hjetland som at elever med behov for spesiell oppfølging får et dårligere tilbud enn tidligere.

— I realiteten skifter man jo ut lærere med assistenter.

Helga Hjetland mener man må rope et varsku til kommunepolitikerne om at de må følge opp både sine egne og Stortingets vedtak.

— Skal vi få fokus på kunnskap og læring og større ambisjoner i den norske skolen må det følge midler med. Da kan det i hvert fall ikke bli færre lærere.