— Dette betyr at flere og flere asylsøkere velger å leve i skjul. Det er en svært krevende og vanskelig situasjon, hvor det er lett å bli utnyttet. For staten sin del, blir det mindre kontroll og trolig flere som arbeider svart, sier Jon Ole Martinsen, rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Martinsen tror økningen skyldes flere årsaker:

— En av grunnene kan være returavtalen med Etiopia, som førte til at mange etiopiere valgte å flytte fra mottakene i redsel for å bli sent tilbake til et diktatur. Det har også vært en effektuering av antall tvangsreturer, noe som har skapt stor frykt i miljøene. At man i 2011 ble fratatt skattekortet, slik at man ikke lenger kunne jobbe hvitt uten opphold, har ført til at mange velger å bo utenfor mottakene og jobbe svart i stedet. Det er ingen positiv utvikling, sier han.

- Blir lett utnyttet

Oddny Miljeteig, gruppeleder for SV i Bergen synes tallene er svært uheldige.

— Hvis det er noen som er utsatte for sosial dumping, så er det de papirløse asylsøkerne, som bor og lever svart i Norge. De er et lett bytte for hensynsløse mennesker. At flere velger å bo utenfor mottakene, gjør at flere personer blir sårbare for sosial dumping, sier hun.

- Går ut over barna

Blant de 2398 personene som forsvant i fjor, var det 332 barn. Det er 90 barn flere enn året før.

Andrea Sjøvoll er leder for Press, Redd Barna sin ungdomsorganisasjon. De ga nylig ut en rapport som omhandler mindreårige asylsøkere som forsvinner. Hun synes økningen er svært dramatisk.

— Vi reagerer spesielt på at det kommer færre enslige asylsøkende barn, men at flere og flere forsvinner. Det er ganske merkelig, og vi frykter at disse barna kan bli utsatt for kriminell virksomhet og menneskehandel. Vi vet altfor lite om hva som skjer med disse barna videre, sier hun.

Martinsen frykter at foreldre som lever i skjul, kan være så redde for å bli oppdaget, at det går ut over barnas rettigheter.

— Det er en usikkerhet for å bli oppdaget hver eneste dag, og dermed kan det bli vanskeligere å nyttiggjøre seg av de rettighetene barna har. Så lenge barna er i Norge, har de egentlig krav på både helsehjelp og skolegang, sier han.

- Frivillig botilbud

Christine Wilberg, avdelingsdirektør ved Region- og mottaksavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI) vil ikke spekulere i hvorfor flere valgte å forlate mottaket i fjor enn året før.

— Asylmottak er et frivillig botilbud, og derfor kan folk dra når de vil, sier hun.

Hun forteller at det som kjennetegner de som reiser, er at de har fått avslag på sin asylsøknad. Hun understreker at asylsøkere ikke har plikt til å melde ifra om hvor de drar.

Hun forteller at voksne som forlater mottak, mister sin plass etter tre dager. Dersom barn og ungdom forlater mottaket, kobles verge, barnevern og politi inn.

— Videre oppfølging av enslige mindreårige som forlater mottak ivaretas av andre instanser enn UDI, sier hun.

VELGER Å FLYTTE: Frykten for å bli returnert og dårlige arbeidsutsikter, er to viktige årsaker til at stadig flere asylsøkere blir borte fra mottakene, tror Norsk organisasjon for asylsøkere.