Det er valg i en fattig landsby i sør på grensen mot Laos. Her finnes knapt en pengeøkonomi, den årlige gjennomsnittsinntekten er 50 amerikanske dollar — 320 norske kroner. Valget har foregått etter boken med hemmelig ­avstemning og åpen opptelling av stemmene. Nå er det tid for fest.

Familien jeg er invitert til består av besteforeldre og barne­barn. De bor i en liten hytte på pæler.

Klar tale fra Sentralkomiteen

Det er mange slike familier i landsbyen. Generasjonen i midten jobber i storbyer, noen kanskje 200 mil unna. De kommer sjelden hjem. Her i landsbyen bor de som i engelskspråklige forskningsrapporter og i mediene omtales som «left-behind elderly» og «left-behind children» - etterlatt som de er.

Det e

et er et strevsomt og økonomisk usikkert liv.

Men nå kan de gamle håpe på bedre tider. På Sentralkomiteens tredje plenumsmøte i november ble det vedtatt å myke opp ­ettbarnspolitikken som ble innført i 1979. Den harmonerer ­dårlig med Kinas ønske om vekst og velstand. Politikken er allerede justert litt. To enebarn som gifter seg, kan få to barn. Nå vil det også gis tillatelse til å få to barn dersom en av foreldrene er enebarn.

Verre neste 30 år

Men det vil ta lang tid før reformen får effekt. Problemet til­spisses uansett de neste 30 årene. Dagens gamle har gjennom­snittlig 3-4 barn, mens de som i dag er 45-50 år har færre enn to barn. Samtidig øker tallet på eldre betydelig, både i absolutte tall og som andel av befolk­ningen. Det er for få til å møte omsorgsbehovene for de gamle.

Kina har i dag mer enn 180 millioner mennesker over 60 år. Av dem lever 145 millioner på landsbygden, og 90 prosent har sett de voksne barna sine flytte til byene for å finne arbeid, ifølge China Daily. Samtidig lever 60 millioner barn på landsbygden uten en eller begge foreldrene. Så mange som 30 millioner lever atskilt fra begge foreldrene. De blir stort sett forsørget av besteforeldre eller andre slektninger.

Trygdemisbruk

En frivillig pensjonsordning for befolkningen på landsbygden ble innført i 2009, men bare 40 ­prosent av de gamle her mottar pensjon eller økonomisk sosialhjelp. Beløpet er ikke stort; flertallet forsørges av familien.

I byene mottar over 80 prosent av de gamle pensjon. Andelen fattige gamle er derfor langt høyere på landsbygden.

Samtidig avdekkes trygdemisbruk. I Hainan sørvest for Hong Kong har myndighetene utbetalt 422 millioner kroner i pensjon til mennesker som er døde. Familiene har ikke varslet om dødsfallet. Myndighetene har derfor stoppet utbetalingen til 45.000 pensjonister og bedt om dokumentasjon for å hindre misbruk, skriver Hainan Daily reports torsdag denne uken.

Trafficking

Barna som er igjen på lands­bygden, ser foreldrene sine en eller to ganger i året. I beste fall. Og som regel når det er nasjonale feriedager. Forskning viser at de «etterlatte barna» er mer sårbare enn andre barn for ulykker, skader, psykologiske problemer og kriminalitet, særlig trafficking. Og de har større risiko for selv å bli kriminelle.

Trafficking-problemet for­sterkes av den skjeve kjønnsbalansen mellom gutter og jenter. Siden de fleste familiene foretrekker en sønn fremfor en datter, fødes det nå cirka 117 gutter pr. 100 jenter. I 2020 vil det være 24 millioner flere menn enn kvinner mellom 20 og 44 år. Ubalansen har ført til storstilt trafficking av unge jenter i Kina og nabolandene, blant annet for å skaffe bruder til gifteklare menn, men også til prostitusjon. Det er forbudt, men utbredt i Kina.

Mord, overfall og ran

Også de etterlatte gamle er utsatt for kriminalitet fra om­reisende bander. Kinesiske aviser skriver om flere mord, overfall, ran, og tyverier. Over en tredel av de gamle på landsbygden har vært offer for kriminalitet de to siste årene. Mange våger ikke anmelde overfall og ran av frykt for represalier fra kriminelle, eller fordi de tror at de må betale politiet for å få dem til å komme til åstedet.

Utviklingen har skapt et landsbygdsamfunn i frykt og engstelse.

Bøter for å bytte skole

Selv om alle barn i Kina etter en lov i 2008 har rett til niårig gratis utdanning, blir arbeidere som flytter ofte bøtelagt om de skriver barna sine inn på skoler utenfor landsbyen de egentlig hører til. I det kinesiske Hukou-systemet registreres bosted og antall husholdninger, og både foreldre og barn har økonomiske-, sosiale— og helsetjenesterettigheter knyttet til det opprinnelige registrerte bostedet. Systemet er så fastlåst, at det er svært vanskelig å bli ­registrert i den byen de har flyttet til for å arbeide.

Samtidig anslås det at halvparten av økonomien på landsbygden bygger på overføringer fra migranter som arbeider andre steder. Uten disse pengene ville familieøkonomien til de etterlatte eldre som har ansvar for de etterlatte barna kollapse.

Ny omsorgslov

Flere provinser, Guangdong, Zhejing og Jiangsu, prøver å løse opp i det fastlåste Hukou-systemet. De investerer i skoler og barnehager for å oppmuntre migrantarbeidere til å ta barna med seg til byene der de arbeider. I Shanghai har man i prinsippet åpnet for at barna kan gå på skole i byen.

En ny lov fra juli 2013 (Protection of the Rights and Interests of Elderly People) slår fast at barn har ansvar for omsorgen for sine foreldre. Loven, som av enkelte ses på som et slags svar på de store korrupsjons- og in­effektivitetsproblemene i mange pensjonsfond, vil neppe løse omsorgsutfordringene for de etter­latte gamle. Problemet er der uansett for gamle uten barn.

Ser aldri sine barn

Selv uten den omfattende ­korrupsjonen som tapper pensjonsfondene, vil fondene sannsynligvis ha for lite midler til å betale fremtidige pensjonsforpliktelser. Bare i 2012 manglet det nær 18 milliarder kroner for å dekke utgiftene.

Siden loven nå krever at barna også skal ha omsorg for foreldres psykologiske behov - slik at de ikke føler seg forlatt eller tilsidesatt - ble denne raskt kalt «Besøk-hjemmet-ofte-bestemmelsen» (Visit Home Often Provision).

Men hvor ofte er «ofte»?

Det koster mye både i tid og penger å reise hjem når man ­arbeider i kystbyene, kanskje flere dagsreiser unna med tog. Mange arbeider også utenlands. «Ofte» vil derfor bety en gang i året. Ifølge en rapport ser noen gamle på landsbygden aldri sine barn, og vet ikke engang om de lever.

Tid for reformer

Myndighetene er åpent bekymret for de sosiale kostnadene som følger med Kinas raske økonomiske vekst. De erkjenner at korrupsjon og voksende sosial ulikhet bidrar til større sosiale spenninger.

Myndighetene har derfor lansert storstilte programmer for velferdspolitikken. De har ambisjoner om en sterkere statlig rolle i velferdspolitikken, organisa­torisk og finansielt, for å utjevne forskjellene mellom by og land.

Enebarna liker ikke risiko

Kinas ettbarnspolitikk har skapt en generasjon kinesere som er mindre pålitelige og mer risikosky. De har også har mindre konkurranseinstinkt, er mer pessimistiske og mindre pliktoppfyllende. Det viser en australsk studie ved universitetet i Melbourne, skriver NTB.

Forskerne har studert 400 kinesere som bor i Beijing, og som ble født da Kinas omstridte ettbarnspolitikk ble innført for cirka 35 år siden. Det kan få følger for utviklingen av kinesisk økonomi. - Det kan føre til en nedgang i Kinas evne til å skape nye arbeidsplasser, sier forsker Lisa Cameron.