• Dette gir rom for lyssky aktivitet i gatene.

Egil Åge Tveit er flau over hvor dårlig det står til med gatebelysningen i Bergen sentrum.

— Store områder er mørklagt. Vi legger spesielt godt merke til det nå som høstmørket setter inn. Unge studenter går rundt i stupmørket, jeg synes de er modig, sier han.

Tveit bør vite hva han snakker om. Han var nemlig divisjonssjef i BKK, med ansvar for gatelysene, før han ble pensjonist.

— Vedlikeholdet av gatelysene er blitt mye dårligere. Det kan virke som bevilgningene fra veieierne har gått ned, sier Tveit.

Mangler lys

En kort spasertur i sentrum vil vise flere mørke partier. Et stykke av Nygårdsgaten ved St Pauls kirke, ligger i mørke på grunn av tre gatelamper som ikke lyser.

Oppover Herman Foss gate mangler gatelysene fullstendig i størstedelen av gaten. Edvard Griegs plass ved Grieghallen er blitt fin og flott, men mangler lys langs veien.

Lysene forsvinner

Tveit trekker spesielt frem Nygårdsgaten, Håkonsgaten, Herman Foss gate, Vågsallmenningen og deler av Strandgaten som mørke områder.

— Gatelysene blir ikke satt opp igjen etter at gatene er rehabilitert, og når det er feil på et lys tar det veldig lang tid før det blir fikset. Dette gir rom for lyssky aktiviteter i gatene, hevder han.

For noen år tilbake ville Bergen kommune spare penger ved å skru av gatelyktene i sentrum. Etter massive protester ble dette droppet.

— Det kan nesten virke som de ansvarlige spekulerer i å la lysene være i ustand for å spare penger, mener Tveit.

Fast pris

Fungerende samferdselsdirektør Trygve Skagestad i Bergen kommune avviser at det drives sniksparing.

— Dette er overhodet ikke noe sparetiltak. Vi betaler en fast sum for hver lampe, strømregningen blir ikke mindre om noen av dem ikke lyser.

Heller ikke overføringene er blitt mindre de siste årene, ifølge Skagestad.

— Vi har en driftsavtale med BKK, og overføringene har vært noenlunde like de siste årene.

- Så ingen gatelys er slått av med vilje?

— Nei. Da må det være rent anleggstekniske årsaker som utbygging i området.

- Ikke kynisk

Heller ikke Statens vegvesen kan se noen grunn for at byen skal være mørk.

— Vår avtale med BKK har vært lik hvert år, men vi har skjerpet noen krav og prisen blir indeksregulert. Den samme avtalen ble også videreført da fylkeskommunen overtok ansvaret for riks- og fylkesveiene i år. I den forbindelse gjorde vi også et omfattende kartleggingsarbeid av gatelysene, så situasjonen skal faktisk være bedre nå enn tidligere, sier Torbjørn Hetlevik, overingeniør i Vegvesenet.

- Og ingen sniksparing?

— Nei, så kyniske er vi ikke.

Seksjonssjef for lys og trafikkteknikk i BKK, Geir Noss, kjenner seg ikke igjen i påstanden om at byen er mørklagt.

— Utbedringstiden på gatelys er halvert de siste årene. Dette er noe vi har jobbet mye med.

Ifølge kontraktene kan BKK bruke tre måneder på et utbedre feil på enkeltlamper. I gjennomsnitt tar det ikke mer en åtte dager. I farlige kryss, og ved større utkoblinger, rykkes det ut på dagen.

Krasjer, graver og bygger

Når folk likevel oppfatter byen som mørk, tror Noss det henger sammen med graving.

— Det graves jo over alt. Det er utbygger som skal ta kostnaden med flytting av lysmaster, men de glemmer ofte at mastene også skal settes opp igjen. Det er ikke noe vi har kontroll over.

Et annet problem er bilister som kjører ned lysmastene.

— Det opplever vi til stadighet. Særlig når trafikken legges om.

I Nygårdsgaten er tre master kjørt ned. I tillegg er gatelysene fjernet i forbindelse med utbygging av Edvart Griegs plass. I Strandgaten hentes strømmen til gatelysene fra Blomstertorget. Her blir det stadige omkoblinger på grunn av gravearbeidet på Strandkaien. På Vågsallmenningen er de fleste lampene nå koblet på igjen, men en av mastene må løftes opp for å rette feilen.

Meld fra

En annen grunn til at lamper kan være mørke i lang tid er at ingen melder fra.

— Mange tenker at det sikkert er noen andre som har meldt fra. Vi får en del telefoner av typen «nå må dere se å fikse dette lyset, det har vært mørkt i mange uker». Da er det kanskje første gangen vi hører om det, forteller Noss.

BKK har et eget kart hvor en kan melde fra om feil på gatelys. Der kan du også se om feilen allerede er registrert.

Det er satt inn kraftigere lysarmaturer flere steder på høyden etter en aksjon fra politiet i fjor. På nye anlegg, som Festplassen, blir det gjerne installert hvitt lys i stedet for gult. Det hvite lyset gjør det lettere å se.

— Vi driver kun med vedlikehold. Hvis det skal settes opp flere lys må dette bestilles fra eierne av veien, sier Noss.

Er det lyst nok i Bergen sentrum?

MANGLER LYS. Herman Foss gate mangler lys nesten hele veien opp til Nygårdhøyden. FOTO: Jo Hjelle.