• Jeg kunne aldri ha servert mine gjester Dahls, sier Agnes Kittelsen. Sammen med sine jurykolleger Svend Kristensen og Oddmund Søilen har hun likevel kåret trønderbrygget til årets beste juleøl. Flaut, syntes alle tre.

— Men rett skal være rett. Det var det beste ølet, slår Oddmund fast og mener at trønderne kan trenge en oppmuntring så sørgelig som fotballsesongen har vært for Rosenborg. Og så går juryen i BTs blindtest av årets juleøl igjen over til å liste opp motforestillinger mot drikkevaren de enstemmig har kåret til klar vinner.

— Jeg ville instinktivt aldri ha kjøpt Dahls. Det er rett og slett noe galt med Dahls, jeg ville ikke ha tatt i flasken en gang, sier Agnes Kittelsen.

— Nei, Dahls er heller ikke noe for meg, sier Oddmund, mens Svend erklærer sin hengivenhet overfor Hansa.

Mørkt er best

Og her er det på sin plass å presentere årets jury. Svend Kristensen er restaurantsjef på Wesselstuen og opprinnelig fra Billund i Danmark. Agnes Kittelsen er skuespiller ved DNS, og Oddmund Søilen direktør ved Universitetet i Bergen. Evnen til å nyte et godt glass gyllen drikke har de felles. Gjerne norskprodusert. Og helst skal det være mørkt.

— Skal du drikke øl, må du unne deg ordentlig øl, sier Agnes og presiserer at hun er sterk motstander av de nye lette øltypene.

— Dette ultra-ølet og annet «slankeøl» er jeg veldig motstander av, sier hun.

— Budweiser, for eksempel. Fryktelige greier. Norsk øl er godt, europeisk også. Men disse amerikanerne lager øl som er beregnet på folk som egentlig ikke liker øl. Smakløst skvip, brummer Oddmund.

Det gode er mangfoldig

Og så doserer universitetsmannen om renhetsloven og munkenes rolle i ølets historie:

— Renhetsloven har vært til stor hjelp. Den kommer opprinnelig fra Bayern, og loven sikret at ølet besto av de klassiske elementene, humle, malt av bygg, gjær og vann. Før loven kom, ble det brukt mange slags urter og bær for å sette smak på ølet. Nå vet vi hva vi får. Men som munkene sa, «Bonum est Multiplex» - det gode er mangfoldig. Vi må ikke glemme munkenes rolle i dette. De brukte mye tid på å utvikle gode øltyper. Og det fikk naturligvis sine følger. De ble nokså røslige etter hvert. Jeg tror faktisk det var et rett så fint liv å være munk, selv om det jo hadde sine begrensninger. Det var nok best i perioder hvor klosterlivet verken var alt for strengt eller altfor løssøuppent, med horeri og stupfyll. I slike rolige perioder kunne munkene bruke mye tid på å kontemplere over godt brygg og pønske ut forbedringer, bedyrer Oddmund.

«Vanskelig jul»

Og så er det tid for alvoret. Munnskjenk og testkontrollør Stig Grimelid fra BT bærer inn de første nummererte glassene.

Smakspanelet er godt halvveis i testingen når Oddmund presiserer at det er mye godt øl på bordet.

— Dette tegner til å bli en vanskelig jul, sier han og mener at godt øl skal balansere det bitre og det søte. Her søker han støtte hos bransjekjenner Svend:

— Du som er fagmann er vel enig i det? Jeg har jo bare drukket. Men jeg har et lidenskapelig forhold til drikken, sier Oddmund.

«Badstu-øl»

Agnes synes det er rart hvor ulike de forskjellige ølsortene er. Samtidig bringer hun inn begrepet «badstu-øl», en hedersbetegnelse som de to herrene i panelet umiddelbart tar til seg. Agnes forklarer:

— Badstu-ølen er en flaske som vi i Finland (Agnes har finsk mor) bruker som premie til den som har holdt ut lengst i saunaen. Det må være godt øl.

Oddmund mener at en klunk sprit etter badstuen kan være like greit. Det var vanlig i hans yngre år. Han funderer på om det virkelig er riktig at finnene heller sprit over badstuovnen. I så fall kan de kanskje beruse seg gjennom huden. En slags osmose, rett og slett.

— Kan det være at munnskjenken kunne skaffet oss en «lille en», lurer plutselig Oddmund på. Trioen snuser på og smatter over ølet som senere skal vinne hele testen og Svend utbryter:

— Vi tar en kasse til. Dere kan sette regningen på Oddmund...

Oddmund og Agnes diskuterer hvilke ølfarge som er finest, og Oddmund drømmer seg bort et lite øyeblikk:

— Se så vakre og forlokkende de der glassene er... Var det forresten 16 sorter øl han hadde, munnskjenken?

— Nei. Bare 14.

— Ja ja. Overkommelig altså...

Helligbrøde

Fotografen kommer inn og rigger seg til. Han er vant til vinsmaking og undrer på om panelet ikke har noe å spytte i.

— Slikt er helligbrøde, fnyser Oddmund.

Nå bringer Agnes opp spørsmålet om juleøl er noe man drikker til mat eller uten mat til. Svend mener at en vanlig pils er vel så bra til mat, mens Oddmund poengterer at juleøl er en slags øldessert som helst skal nytes med en akevitt til.

— Du går forresten ikke på pub for å drikke juleøl, sier Agnes.

— Nei. Juleøl skal kjøpes i kasser og drikkes i julen, slår Oddmund fast.

Simpel flaske

Og så smaker de enda en gang på nieren og er skjønt enige om at den fortjener toppkarakter fra alle tre.

— Flere av disse hadde jeg bare klart et glass av, men nieren kunne jeg ha drukket mer av, sier Agnes.

— Helt enig. Det er et sånt øl man kan sitte lenge og drikke på, samstemmer Svend.

— Det beste. Helt enkelt, sier Oddmund.

Trioen blir tydelig rystet når det viser seg at de har kåret trønderske Dahls til suveren vinner. En viss trøst er det i at en tilsvarende jury i Trondheim valgte Hansa til vinner. Men skulle de valgt i hyllene, hadde nok ikke Trondheims-ølet hatt en sjanse.

Agnes har et ekstra argument:

— Bare se på flasken. Den ser billig og simpel ut. Jeg mistenker den for ikke å være en ølflaske, men heller inneholde ultra-øl, rusbrus eller rødbrus...

Helge Hansen
Helge Hansen