I Norge fikk hun diagnosen fibromyalgi, men i desember i fjor dro hun til Tyskland og tok en blodprøve ved en klinikk som har spesialisert seg på flåttsykdommer. Hun hadde borreliose.

En lettelse

— Det var egentlig en lettelse. Endelig fant jeg en forklaring på plagene mine, sier hun.

Men 33-åringen er sterkt kritisk til den hjelpen hun og mange andre flåttsyke får i norsk helsevesen. Bergenskvinnen har sin egen blogg der hun kommuniserer med hundretalls andre flåttofre, og sprer informasjon om sykdommen.

— Det virker ikke som leger i Norge vet nok om flåttsykdommer. Kunnskapen er for dårlig jevnt over, testene er upålitelige og behandlingen langt fra god nok.

Selv sendte hun blod til en privatklinikk i Augsburg i Tyskland som utfører borreliatester. Hundrevis av nordmenn har gjort det samme.Det var i desember. I februar kom prøvesvarene. Blodprøven inneholdt borreliasmitte.

Et annet liv

— Siden har jeg gått på antibiotika, og fått en helt annen hverdag. Selv om jeg fortsatt har litt smerter og fysisk ikke er helt tilbake der jeg var, føler jeg at jeg er på god vei. Jeg var aktiv på mange fronter, blant annet drev jeg som hundefører i Forsvaret. Det måtte jeg slutte med. Først i sommer har jeg kunne gå tur med hunder igjen, sier 33-åringen.

— Hvordan ble du smittet?

— Mest sannsynlig på en ferietur i Spania. Jeg fikk en rød ring, som er karakteristisk for flåttbitt, men legene mente det var ringorm, og jeg tenkte ikke mer på det – ikke engang da jeg begynte å bli sykere og sykere. I Norge ble jeg undersøkt av den ene legen etter den andre, men ingen fant spor av borrelia. Jeg endte opp med diagnosen fibromyalgi i 2005. Mange havner i den kategorien når legen ikke helt klarer å stille en klar diagnose. Det er litt i samme gate som ME-diagnosen.

Tøffe år

Maj-Britt Hovstad Grevstad sier hun har hatt noen usannsynlig tøffe år med mye smerter og energisvikt.

— Nesten hele ungdomstiden har gått med til å kjempe mot sykdom. Det går nesten ikke an å beskrive hvor langt nede jeg har vært til tider. Men jeg tenkte aldri på flåttbitt. Det har jeg felles med mange flåttsyke. Mange vet ikke at de er bitt eller hvor det skjedde, sier hun.

— Hvordan kom du på å bli testet i Tyskland?

— Jeg ble anbefalt av andre som hadde vært i tilsvarende situasjon. Det var et skudd i blinde, men jeg syntes jeg hadde prøvd alt uten å komme noen vei, og tenkte at det i all fall ikke kunne skade. Stor var forbauselsen da resultatet kom. Jeg ble øyeblikkelig satt på antibiotika, og bedringen har vært påtakelig. Jeg er en helt annen person nå enn jeg var for bare et halvt år siden. Nå håper jeg bare at jeg kan fortsette behandlingen så lenge jeg trenger den, sier hun.

Må stille krav

Hovland Grevstad mener at kunnskapen og kompetansen må opp hos norske leger.

— Vi kan ikke fortsette å ha det slik at norske pasienter skal være henvist til å gå i årevis med store smerter og plager, og til slutt måtte rømme landet for å finne ekspertise som er god nok på dette Jeg vil ikke fremstå som et sytete offer, men det er på tide at noen synger ut. Hun viser blant annet til at norske sykehus og leger benytter seg av en testmetode som heter ELISA og som langt fra er god nok. Det skal finnes langt bedre og mer pålitelige teknikker.