— Bergen kan ikke vente helt til alternative kjøreveier er etablert i området ved Bryggen. Allerede i høst fjernes kjørefeltet nærmest bygningene på Bryggen, sa kommunaldirektør Edel Eikeseth til Bergens Tidende under det nordiske møtet om verdensarven for kulturminner som Bergen kommune arrangerer denne helgen.

Struper trafikken

— Vi gjør dette fordi biltrafikken over Bryggen må begrenses snarest mulig. Vi vet at inngrepet vil føre til sterk motstand, men skal det ha mening å stå på listen over verdens kulturminner, så må vi vise vilje til å gjøre noe med området, sier Eikeseth.

På konferansen skal eksperter fra Norden drøfte hvordan kulturminner kan bevares og innpasses i hele landskapet. Norge har fire steder på listen over verdens kulturarv: Bryggen i Bergen, Røros, helleristningsfeltet i Alta og Urnes stavkirke i Luster.

Byantikvar Siri Myrvoll holdt innledningsforedrag om det historiske landskapet for kulturminnene. Hun la også vekt på at det må være en buffersone rundt selve kulturminnet som beskytter og verner selve minnet. Arbeidet med å få sterke juridiske ordninger for dem skal forvalte kulturminnet er av de ting som konferansen i Bergen skal ta opp.

— Men vi ser frem til å høre hva våre nordiske naboer har gjort for å løse de ulike problemer som oppstår rundt viktige kulturminner. Hva gjør man med slitasjen på grunn av turismen, hvordan utvikler man næringslivet rundt kulturminnet, hvordan bruker man kulturminnet som en del av merkevarebygging for området og hvordan bygger man opp bevisstheten om hvor viktig det er å være en del av verdensarven? sa Myrvoll.

Imperialistisk liste

— For Norge er det viktig å ha en perfekt forvaltning rundt disse kulturminnene. Her skal beskyttelsen være maksimal. Lovverket skal være tydelig og samarbeidet mellom ulike nivå i forvaltningen skal fungere, sa ekspedisjonssjef Ann Elin Bratseth i Miljøverndepartementet. Ennå er det en lang vei å gå før alle disse målsetninger er oppfylt:

— Her i Bergen er Bryggen det tydeligste merketegn eller logo for byen. Ennå står det igjen tunge økonomiske løft for å få Bryggen i den stand vi ønsker, men det er utrolig viktig for oss at dette blir gjort, sa ekspedisjonssjefen.

Avdelingsdirektør Sjur Helseth hos Riksantikvaren sa i sin innledning at Norge først og fremst er opptatt av å få flere innslag fra den tredje verden inn på denne viktige kulturminnearvlisten. Det smaker litt av gammeldags kolonialisme at så mange europeiske og amerikanske steder og bygninger er på listen.

— På det nasjonale plan vil vi nok komme med forslag til nye navn som bør komme på listen over verdensarven. Helt uforpliktende kan jeg si at flere prosjekter er til vurdering: for eksempel Lyngheisenteret på Lygra, industrisamfunnene Tyssedal og Rjukan, fjellgårdene i fjordlandskapet og Vegaøyene, sa Helseth som også nevnte norsk oljeindustri som en utfordring.