— Dette er den aller sikreste løsningen for fremtiden. Selv om det krever en del innsats å fjerne massene en periode, er det klokt å få det gamle bosset vekk, sier Lisbeth Iversen, byråd for sosial, bolig og områdesatsing i Bergen kommune.

Torsdag behandler byrådet saken om sanering av det gamle deponiet på Slettebakken.

Miljøgiften PCB

I enden av Tveitevatnet er en stor og irrgrønn plen, lekeplass, brygge og en liten steinlagt bukt. Alt er lagt til rette for en perfekt badeplass. Unntatt én ting: Avrenningen fra Slettebakken deponi. Den sørger nemlig for at bunnslammet i Tveitevatnet har en svært høy konsentrasjon av miljøgiften PCB (polyklorerte bifenyler).

— Overflatevannet har ikke så høyt PCB-nivå, men dersom man bader og bunnslammet rotes opp, er det nok ikke gunstig å få vann i munnen. PCB-nivået regnes imidlertid å ha mest effekt på vannlevende organismer. Jeg vil ikke anbefale noen å spise fisk fra Tveitevatnet, sa Anders Hobæk, forsker ved Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) til Bergens Tidende i november i fjor.

Fast grunn under banene

— Nå kan vi fjerne det som kan være en mulig forurensningskilde. Så blir det en reguleringsprosess med høringer og orienteringsmøter for å finne ut hva som skal komme der, sier Lisbeth Iversen.

Det er ikke bare badevannet som kommer til å lokke folk til området. 52 mål som er regulert til idrett, får endelig solid grunn. I dag gjør bosset sitt til at grunnen siger.

— Vi har en føring fra bystyret tidligere om at vi skal tilrettelegge for barn og unge, ikke bare den organiserte idretten, men også for lek, sier byråden.

To alternativer

Planen for de kommunale avfallsdeponiene ble lagt frem i fjor høst. For deponiet på Slettebakken som er på størrelse med minst femti 50-meters svømmebassenger, ble det skissert to alternativer:

Fjerne alt bosset og transportere det til fjellhallen i Stendafjellet i Rådalen, for så å fylle det tre meter dype krateret på 52 mål med sprengstein slik at grunnen blir fast.

Komprimere bosset og lukke det med et vanntett toppdekke.

Kostnadene ved det første var beregnet til cirka 100 millioner kroner, det andre til 57 millioner.

— Slipper drift og risiko

— Det dyreste alternativet gir det beste resultatetfor byen og de beste mulighetene for barn og unge. På sikt er det gjerne det dyreste heller siden vi slipper driftskostnadene og risikoen ved å dekke det til, sier Iversen.

Totalt vil det koste ca. 141 millioner kroner å sanere bosset fra de syv gamle kommunale deponiene i Bergen. Slettebakken er dyrest med 94,4 millioner. Hvor mye som dekkes av renovasjonsavgiften og hvor mye som må tas fra bykassen, er ikke klart ennå.

I bystyret 26. juni

Nå arbeidet begynner, er uvisst. Tidligere har det vært snakk om å starte jobben med å fjerne massene i 2014. Men først må saneringen behandles i komité for miljø og byutvikling 13. juni og i bystyret 26. juni.

grafikken.JPG