• Døden gjør ikke forskjell på folk, og det bør heller ikke kommunene ha adgang til, ifølge utvalg.

Snart blir den omstridte kremasjonsavgiften en saga blott i hele landet. Det såkalte Gravferdsutvalget vil fjerne kommuners adgang til å ta betalt for kremasjon gjennom en egen avgift.

— Vi leverer vår innstilling i begynnelsen av mars, og regner med at forslaget tas til følge. Det er allerede stor politisk oppslutning om å fjerne avgiften for kremasjon, sier utvalgets leder Erling Lae.

Det betyr at alle kommuner snart må følge praksisen i Bergen, der kremering aldri er blitt belastet med en egen kommunal avgift.

Lang tradisjon i Bergen

Her til lands var Bergen først ute med eget krematorium, ti år etter «Lov om Ligbrenning­» ble vedtatt i 1897. En av de første som frivillig valgte å bli fortært av flammer og plassert i en liten leirkrukke etter sin død, var bysbarnet og komponisten Edvard Grieg. Urnen står i dag i en fjellhule ved komponistens hjem på Troldhaugen i Fana.

— Tradisjonen ble først populær i de høyere sosiale lag i Bergen. Siden den gang har skikken spredd seg til store deler av landet. Fordelen med kremering er at urnen tar liten plass, og dermed spares store arealer, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Akasia.

Hele 67 prosent av de døde i Bergen ble kremert i fjor. På landsbasis er ikke ovnene like varme. Her er tallet 37 prosent.

Behov 60.000 nye graver

Avgift på kremeringkan føre til at flere velger kistegravferd. Mange kommuner opplever akutt mangel på gravplasser for et stadig økende antall kister. I Bergen vil det bli underskudd på 60.000 graver de neste 20 årene, hvis ikke nye områder blir reservert til fremtidige graver.

— Kommunen er allerede godt i gang med å legge til rette for nye gravplasser, sier Hansen.

STORT BEHOV: - Viktig at nye arealer reserveres for graver, sier Inghild Hareide Hansen, gravplassjef i Akasia.
OVE SJØSTRØM

En konsekvens av underskudd på gravplasser er at de døde ikke får oppfylt sitt ønske om å gravlegges på stedet de følelsesmessig var knyttet til mens de levde.

— På noen kirkegårder i Bergen er det allerede fullt. Da blir alternativet urne, eller en annen gravplass hvis man velger kistegravferd, sier hun.

Viktig med likebehandling

Utvalgsleder Erling Lae, som også er fylkesmann i Vestfold, legger vekt på at det moderne Norge har flere ulike religioner, med ulike begravelsesskikker.

— Muslimer og enkelte kristne vil gjerne ha legeme med seg i graven, mens for eksempel hinduister foretrekker kremering. Da blir det feil å tviholde på en avgift bare for den ene gravferdsskikken, sier Lae.

Kremasjonsavgiften kan utgjøre opp mot 6000 kroner i mange kommuner. Kistegravferd er uten tilsvarende avgift.

— Utviklingen og tiden har løpt fra avgiften for kremasjon. Den er blitt en unødvendig økonomisk belastning for pårørende og dem som ønsker å kremeres etter sin død, sier Lae.

— Døden gjør ikke forskjell på folk, og det bør heller ikke kommunene ha adgang til når vi går i graven.

Blir forslaget en del av gravferdsloven, slipper alle dagens avgift. Dette kan gjøre kremasjon mer populært på landsbasis og føre til bedre arealutnyttelse på gravplassene i kommunene.