• Kom igjen, Lars Petter! Du klarer det! Bruk supermusklene dine! Ta venstrefoten litt til høyre! Flott! Der har du 'an!

TOR LEIF PEDERSEN

Tilropene fra medelevene oppmuntrer Lars Petter H. Omland der han strever oppe i fjellveggen. Fjellsiden er sleip etter alt regnværet, og det er iskaldt på fingrene. Med solid sikringstau festet til et belte rundt livet, er Lars Petter i ferd med å ta seg opp i klatreveggen. Den er nylig tilrettelagt i en bratt fjellvegg i friluftsområdet oppe på Hellen festning i Ytre Sandviken.

Lars Petter er førstemann ut av de ti jentene og guttene som prøver utfordringen. Den første delen av klatreruten er vrien. Lars Petter må presse seg opp gjennom en trang og åpen sprekk i fjellet. Vel gjennom dette partiet, klatrer han opp et lett parti. Så møter han på en enda vanskeligere sprekk. Her sliter Lars Petter med å finne tak for fingrene.

— Prøv å finne feste for foten, slik at du kan løfte deg opp med foten og ikke med armene, roper læreren.

— Men fjellet er så glatt! svarer Lars Petter. - Det er iskaldt på fingrene! Det går'kkje an å komme videre. Eg vil ned! roper Lars Petter etter å ha strevd og strevd med å finne feste for føtter og fingre. Han firer seg ned på bakken.

Kaldt og glatt

De ti elevene fra klasse 7B på Hellen skole var i går på festningen for å prøve seg i den nye og krevende klatreveggen. Resten av klassen er igjen på skolen, der de har inneundervisning. Til tross for at Lars Petter og medelevene hans ikke hadde klatresko på det sleipe fjellet, og at det var både glatt og kaldt å ta seg opp, klarte de å komme langt opp i bratthenget før de måtte gi opp. Vi var imponert over hvor flinke disse jentene og guttene var til å kare seg oppover den steile veggen. Jentene fullt på høyde med guttene til å mestre den fysisk og psykisk tøffe utfordringen som fjellklatring er.

Etter tur festet en og en elev klatrebelte på seg og knyttet sikringstauet fast til det. Før de ga seg fjellveggen i vold, sjekket de grundig at beltet var festet riktig. Lærer Anne Myhrvold sto nede ved foten av fjellveggen og holdt i sikringstauet.

Læreren og de andre elevene kom med gode råd og oppmuntringer til de klatrende etter hvert som de kjempet seg oppover. Lars Petter og alle de andre som prøvde seg, kom nøyaktig like langt. Halvveis opp til toppen i den ene klatreruten var det umulig å komme videre med de forholdene som rådet i går.

Første gang ute

For å komme ned på bakken igjen, foretok de rappellering. Det heter det når klatreren henger i sikringstauet, setter føttene inn mot fjellet og firer seg ned med ryggen vendt ut fra fjellet.

Anne Myhrvold forteller at dette var første gang elevene klatret ute. Som del av undervisningen har de en gang tidligere vært i en innendørs klatrevegg. I tiden som kommer vil skolen bruke klatreveggen til flere elevgrupper. En forutsetning er lærere med den nødvendige kompetanse til å lede klatringen.

Litt skummelt, men gøy

Vi spør om elevene synes det er gøy eller nifst å klatre på denne måten.

Alle var enige i at det er litt skummelt når de henger veldig høyt oppe. De fleste hadde aktiviteter som enten fotball, svømming, håndball og snøbrett høyere rangert enn fjellklatring. Men alle mente det er gøy å klatre.

Frithjof Fosse i Bergen og Omland Friluftsråd, som selv er ivrig fjellklatrer, forteller at det er brukt 30.000 kroner på å gjøre ferdig klatreveggen. Klatrere fra Bergen Klatreklubb har montert kroker i fjellveggen til å feste sikringsmidler i. Dessuten er det ryddet skog og planert i bunnen av veggen. Klatreklippen er fra fem til tolv meter høy og er godt egnet for nybegynnere. Klatringen er variert på lommer, riss og lister, og vinkelen varierer fra sva til svakt overhengende. Sammen med den nylig opparbeidete hinderløypen for barn og unge, utgjør klatreveggen et fint tilbud til skoler som vil drive uteskole på Hellen festning.