Avdelingsdirektør Tor Christian Sletner i Beredskapsavdelingen i Kystdirektoratet forteller til Bergens Tidende at den endelige rapporten ble overlevert Ludvigsens departement i går. Sletner sier at rapporten er unntatt offentlighet.

— Rapporten inneholder vår anbefaling av hvordan vraket av den tyske ubåten U864 bør håndteres. Jeg kan ikke opplyse hva vi skriver i rapporten og hva vi anbefaler. Det er fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen som må avgjøre hva som skal offentliggjøres fra rapporten vår.

Vil bli dyrt

— Vi har samlet opplysningene om dagens situasjon og alternativene for hva som kan gjøres med vraket - alt fra å la det ligge til å fjerne alt. Hvis og i tilfelle hva som skal gjøres med ubåtvraket, må avgjøres på politisk nivå. Et eventuelt tiltak vil koste mange penger - svært mange penger, sier Sletner.

— Ennå er det mange ubesvarte spørsmål knyttet til en eventuell heving av vraket. Blant usikkerhetsfaktorene er for eksempel: Hvor mye tåler ubåtskroget hvor mye tåler beholderne med kvikksølv hvis det settes i gang hevingsarbeid? Hvilke metoder skal man bruke hvis vraket skal overdekkes og bli liggende? Det er knyttet så mange usikkerhetsfaktorer til denne saken at det er nødvendig å skynde seg langsomt.

Vraket er en krigsgrav

På seminaret som fredag ble holdt på Fedje om U864, ble det opplyst at pr. definisjon er vraket en krigsgravplass. Årsaken til det er at alle de 73 om bord i U864 omkom da den ble torpedert av den engelske ubåten «Venturer» i februar 1945 like vest for Fedje. Dette er et forhold som man må ta hensyn til ved en eventuell heving av vraket. Men dette vil ikke stå i veien for en heving av vraket.

— Norsk lov og internasjonale avtaler er ikke til hinder for at vraket blir håndtert for å hindre en miljøkatastrofe, sier avdelingsdirektør Tom Rafoss i kirkeavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet til Bergens Tidende.

Kan gravlegges i Bergen

— Hva som skal gjøres med levningene av ubåtmannskapet, må man ta stilling til før vraket blir hevet. Jeg antar at de vil bli begravd på en tysk krigskirkegård i Norge. Det er flere slike kirkegårder her i landet. Dette er for øvrig en sak der tyske myndigheter vil bli tatt med på råd, sier Rafoss.

— I Bergen er det tre krigskirkegårder, forteller kirkegårdssjef May Kristin Røen ved kirkevergens kontor i Bergen.

— På Møllendal er det en engelske krigskirkegård, på Nygård en russisk og på Solheim er det en tysk og norsk krigskirkegård. På Solheim er det satt av et stort felt for en mulig massegrav. Vi har altså kapasitet på Solheim til å gravlegge levningene av de omkomne fra U864, sier Røen.