Året var 1999. Etter intet mindre enn 64 blåfrosne vintrer som torghandler hadde Osvald Espedal håpet å få oppleve åpningen av det nye fisketorget under tak og bak vegger. Det fikk han ikke. Men han fikk i det minste følge planleggingen og litt av arbeidet med å få hallen reist.

Stål og glass

I dag er det sønnen Børge Espedal (55) som driver handelen videre i det gamle og gode firmaet Bergeland Fisk. Den tidligere likningsfunksjonæren sluttet i staten for å vie livet sitt til lettsaltet torsk og annen sjømat. Det har han ikke treget et sekund på. Særlig ikke etter at han sammen med tre andre torghandlere kunne flytte inn i et tørt, varmt og vindstille bygg av glass, tre, stål og betong til ti millioner kroner, plassert på nøyaktig samme sted som torghandelen i Stavanger har foregått i mange hundre år.

— Vi har det fantastisk her. Husleien er på 50.000 kroner i året. Vi fikk presset den ned fra 60.000. Men vi ville ikke vært foruten dette bygget. Ikke tale om, sier Børge Espedal.

Salget opp 30 prosent

Mens BT er på besøk for å sjekke torgforholdene i Stavanger, kommer en eldre kvinne med poser og paraply inn i fiskehallen.

— Jeg vil gjerne ha sei å steke - av en hale - hvis jeg kunne få, ber hun pent.

Og Børge Espedal ekspederer. Han konstaterer fornøyd at salget økte med 30 prosent da fis-kehandlerne flyttet innendørs.

Drosjesjåfør Ove Eik (56), som bringer Bergens Tidende trygt fra Sola til innerst i den stavangerske Vågen, mener at det burde reises en bronsestatue utenfor fiskehallen til minne om gamle fiskehandler Osvald Espedal.

— Jeg ser ham for meg, blå på hendene og skinnlue på hodet, sier Ove Eik.

Ingen var imot

Etter lang kamp fikk fiskehandlerne i Stavanger først levegg og tak. Også det som resultat av blant andre Osvald Espedals iherdige innsats. Da det endelig ble vedtatt å bygge en ordentlig hall, var det vel så å si ingen siddiser som var imot.

— Jeg tror alle var for at fiskehandlerne skulle få stå varmt og godt, sier drosjesjåfør Eik. Ove Eik mener et nytt bygg var det som måtte til for å berge det lille som var igjen av fiskehan-del i Stavanger. Han hadde gladelig aksjonert hvis torghandelen med fisk virkelig var truet av nedlegging.

Pent bygg

Da fiskehallen endelig stod ferdig med sine karnapp og spisse tak i november 1999, var det ikke mange som syntes at bygget var stygt.

— Én eller to har vel skrevet i avisen og sagt at bygget er skjemmende. Men det er sånne som skriver om alt, sier Børge Espedal.

De fleste BT treffer i Stavanger har sett på tv det hvite teltet som er satt opp på Fisketorget i Bergen.

— Jeg er glad vi ikke har et sånt telt her. Det ser jo ut som et partytelt. Da Statoil feiret 25-årsjubileum brukte de slike telt, sier fiskekakekunde Eidis Antonsen (56).

- Lær av oss!

— Kom til Stavanger, se og lær! sier torskekunde Marit Fernblad.

— Her kan vi handle, uten å blåse vekk. Det nye bygget er vidunderlig, både for torghandlere og kunder, sier hun.

Det er betydelig mindre aktivitet på fisketorget i Stavanger enn på Fisketorget i Bergen, iallefall om sommeren. Da er det proppfullt av boder i Bergen. Likevel mener torghandler Espedal at Bergen kunne fått et tilsvarende bygg, med plass til alle.

— Jeg ser for meg et langt, smalt bygg tilbaketrukket langs gaten. Da hadde dere fortsatt hatt åpen plass frem mot sjøen. Dere kunne brukt mye glass, som oss, slik at ikke utsikten til havnen ble ødelagt, sier Espedal.

Så spørs det da, om fiskehandlerne i Bergen får oppleve det gamle Osvald Espedal aldri rakk.

SALGSPARADIS: I november 1999 åpnet dørene til fisketorghandlerne i Stavangers nye paradis. Torghallen har fire store disker, kjølerom, maskinrom, spiserom, garderobe og toalett. Noe slikt kan bergenserne også få, mener siddisene.