Hoder kappes, haler skjæres og bein fjernes med tysk kirurgisk presisjon ved foten av Englefjell i Uskedalen.

— Fishing is my life, proklamerer Richard Pohan (68), som besøker Rabben camping for tiende år på rad.

Han fileterer en slapp småpale som garantert hadde blitt kattemat i norske husholdninger. Dorske torsker stirrer stivt fra sløyebenken. Albert Reitsam fra Regensbürg lar ingenting gå til spille.

En 15 centimeter (!) lang uer legges under kniven og fileteres - uten at den tyske avismedarbeideren synes det er noe rart.

— Det er fjerde gang jeg er her. I juni er fisket best, sier Reitsam på stotrende engelsk.

Renslighet er en dyd

Lange, lyr, pale og torsk har de 13 fiskekameratene fra Bayern dratt opp av Hardangerfjorden denne formiddagen. Rundt sløyebordet er det knivskarp konsentrasjon - kun akkompagnert av en høytrykksspyler som med jevne mellomrom fjerner alle blodspor.

— Det viktigste for disse karene er et skikkelig sløyebord. Da kommer de igjen og igjen, røper Tove Myklebust Heggøy, datter til campingplasseier Steinar Myklebust på Rabben Camping.

De lever av trofaste tyske fisketurister, norske familier på campingtur og en og annen sesongarbeider som velger campingplassen fremfor hybelmarkedet.

— Våren kommer med den første tyskeren. Enten er det tjelden, vipen eller tyskeren som kommer først. Da åpner sesongen, og den varer helt frem til startskuddet for hjortejakten, forteller Steinar Myklebust.

Tysk skattkammer

Kurt Scholtz (70) elsker fisking og hatter. Slik bare en ekte ekshibisjonist kan gjøre det, svinser han rundt fotografen i skottelue med tilhørende oransje hår.

Etterpå står han på hodet i det aller helligste skattkammeret iført en caps med blondinehår hvor det står «Ich liebe Norwegen». Et tysk skattkammer er altså en diger fryseboks fullastet med fiskefilet. Sirlig pakket og merket med kilo og fiskernes navn.

På tunet står en tilhenger med to frysebokser, som kan kobles til turbussen de reiser i. God plass til den tilmålte kvoten på 25 kilo per mann, med andre ord.

Plass til sirkustelt

For familien Myklebust, bosatt på Stord, er campingplassen i Kvinnherad blitt en livsstil.

— Et fantaliv, spøker eier Steinar Myklebust.

Med åpne armer tar familien imot alle som kommer- og alle behandles likt.

Det var hans far, Sverre, som i 1968 gjorde småbruket ved utløpet av Uskedalselva om til campingplass. En campingplass som bare har vokst med årene, og som nå er Kvinnherads største. Over 30 campingvogner har fast tilhold. 16 hytter er mer eller mindre fullbooket i juli og august.

Små telt og store telt er det også plass til. Ett litt større enn de andre. Cirkus Arnardo kommer nemlig hver sommer, og elefantene i sirkusteltet har fast plass på den store gressletten mellom hyttene.

Vått kyss

For tyskerne rundt sløyebordet står fiske, god mat og drikke høyere i prioritet. Men kanskje savner de damer?

En av karene tar i alle fall et skikkelig godt tak rundt midjen og planter et vått kyss på kinnet til undertegnede. Karene humrer og mumler noe om giftermål.

Til kvelden skal de ha elggryte med rødvin i. Richard Pohan tar kroppen til hjelp for å forklare hovedingrediensen. Tuter som en elg og sprer fingrene i vifteform på hodet.

Avec: hjemmelaget plommeschnaps med 43 prosent alkohol.

Tollklarert ved grensen, så klart.

TYSK FISKEINDUSTRI: Kurt Scholtz (70) (kamuflert som blondine til venstre) elsker fisking og hatter med påsatt hår. Hvert år reiser han og Herbert Schreiner og resten av den tyske fiskeklubben til Rabben camping i Uskedalen for å få fylt opp fryseren og ha det moro.<p/>KNUT EGIL WANG (foto)
STØRST: Rabben Camping i Uskedalen er den største i Kvinnherad med 16 hytter og rikelig teltplass. Campingplassen ligger idyllisk til i hjertet av kommunen med høye fjell og Hardangerfjorden som nærmeste nabo.<p/> KNUT EGIL WANG (foto)