— Jeg har egentlig alltid spist mye fisk, så for meg er det ikke så stor forskjell, sier Ivar Rasmussen Espelid (15). Heidi Bjørndal kommer med et samstemmig nikk.

— Jeg spiser også masse fisk, sier hun, men medgir at det i stor grad skyldes foreldrenes ønsker.

Fiskeburgere

I seks uker har de og klassekameratene i 9. klasse på Rothaugen skole fått servert fet fisk som laks, ørret og makrell tre ganger i uken. Fisken kommer i form av fiskeburgere, som pålegg til bagetter eller i salater.

Elevene på Rothaugen deltar i forskningsprosjektet «Ungdom, sjømat og mental helse» i regi av Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

— Vi har sett flere studier som sannsynliggjør sammenhengen mellom inntak av sjømat og mental helse. Derfor er det spesielt viktig for barn og unge at de har et godt og variert kosthold, sier prosjektleder og forsker ved NIFES, Linn Anne Bjelland Brunborg.

Dobbelt effekt

I en britisk studie fra 2005 («Oxford-Durham-studien») fikk barn med lærings- og atferdsproblemer kapsler med marine omega-3-fettsyrer. Elevene som lå langt bak klassekameratene i lesing og skriving, tok igjen de andre etter tre måneder.

Ifølge forskerne ble barna mer oppmerksomme, mindre hyperaktive og fikk bedret korttidsminne.

— Da vi så denne undersøkelsen tenkte vi «hvorfor ikke bruke fet fisk og ikke bare kapsler med omega-3», sier Bjelland Brunborg.

— Ved å inkludere sjømat i kosten, vil gjerne inntaket av usunn mat reduseres og erstattes med noe sunt. Da får man en dobbelt effekt. Dessuten får du i deg andre stoffer som du ellers ikke ville fått.

Mat for hjernen

I fjor la Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) frem rapporten «Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold». I rapporten ble det påpekt at mange norske barn og ungdommer sjelden eller aldri spiser fisk eller annen sjømat.

Samtidig har forbrukerundersøkelser vist en nedgang i forbruket av fisk i norske husholdninger fra begynnelsen av 1990-tallet. De siste årene kan det se ut som om trenden har snudd.

— VKM-rapporten gjorde dette arbeidet enda mer aktuelt. Det er viktig å få frem mer kunnskap om kosthold, sier forskningssjef for sjømat og helse ved NIFES, Livar Frøyland.

— Vi tror fisk er med på å gjøre hjernen bedre i stand til å håndtere, lagre og behandle informasjon. Inkluderes sjømat i kosten, får de unge et bedre utgangspunkt.

Tre 9-klasser på Rothaugen deltar i prosjektet. En gruppe er servert fet mat tre ganger i uken, en annen har fått alternativ kost tre ganger i uken mens den siste gruppen har fortsatt å spise som før.

Det er tatt regelmessig blod- og urinprøver av elevene. Fettsyrer, vitaminer, mineraler og sporstoffer skal måles og noteres. I tillegg må elevene og foreldrene svare på spørsmål fra forskerne.

— De fleste elevene som har fått fisk har likt det. De spør i hvert fall ofte om når maten kommer, sier lærer Terje Pedersen.

- Ikke bare middag

— Mange tenker fisk bare som middagsmat, men spiser man fisk som pålegg en gang om dagen hele uken, erstatter det en fiskemiddag, sier forsker Linn Anne Bjelland Brunborg.

— Presentasjonen er viktig. Jeg tror mange unge egentlig liker fisk og sjømat, men mange foreldre overfører sine «fordommer» om fisk på sine barn.

— Det er gøy å få det på skolen, sier Heidi Bjørndal.

— Men vi snakker egentlig ikke så mye om det. Vi bare spiser.

Men om allerede suntspisende elever ikke opplever den store forskjellen etter seks uker med fisk, har læreren merket seg tydelig endringer.

— Jeg ser det særlig på de elevene som vanligvis ikke spiser noe særlig til frokost eller lunsj, sier Pedersen. Særlig er det konsentrasjonen som er bedre.

— Det og at det er mindre uro.

HELGE SUNDE