Taate Toakai og Botara Betaia la ut fra Tarawa, hovedstaden på Kiribati, med retning Maina Island, fire timers båttur unna.

Da motoren på småbåten døde, kunne de to 52-åringene fortsatt se land. Men det var for langt til at de kunne svømme.

Flatt batteri

Batteriet på mobiltelefonen var flatt, og heller ikke ved hjelp av walkietalkie greide de å tilkalle hjelp.

– Mobiltelefonen var ikke ladet opp, og batteriene i walkie-talkien var svake. Jeg ble virkelig rasende på ham, forteller Taate Toakai.

Da de to ikke dukket opp som avtalt, ble både redningsfly og båter sendt ut for å lete, uten at den drivende småbåten ble funnet.

Ba om mat og vann

– Det var troen som reddet oss. Vi ba minst ti ganger om dagen. Jeg ba Gud om å hjelpe oss, forteller Toakai.

– I tre dager hadde vi verken vann eller mat. Den fjerde dagen begynte det å regne. Det regnet i 24 timer, forteller hun videre.

Ved hjelp av en regnfrakk samlet paret regnvann i en bøtte, som de kunne drikke. Betaia fanget fisk som de spiste rå.

Etter fire uker til havs sprang båten lekk. Først etter 35 dager ble de oppdaget av et helikopter fra en stor sørkoreansk fabrikktråler i nærheten.

Pengeløse

Helikopteret fløy det lykkelige ekteparet til den nærmeste øya, som var Chuuk Island i Mikronesia. Men historien var ikke over med det.

De to 52-åringene var pengeløse og hadde ingen mulighet til å komme seg hjem.. Først etter halvannen måneds venting, forbarmet flyselskapet Continental Airlines seg over dem og ga dem en gratisbillett tilbake til Kiribati.

Fredag var de endelig hjemme igjen, drøyt to og en halv måned etter at de la ut på sin fire timer lange båttur.