• Anslagsvis fire milliarder kroner vil det trolig koste å bygge bybane til Oasen, Loddefjord, Sotra og Åsane. Bybanekontoret er snart klar til å planlegge bybane mot vest.

Og prisen skremmer ikke «bybanens mor».

— Det haster, vi må gå i gang, sier Anna Elisa Tryti, som mener at en bybane til Nesttun og Flesland innen 2021, slik det er enighet om i Bergensprogrammet, er for smått.

— Det holder ikke. Innen den tid må bybanen være ferdig utbygd også til Åsane senter og også til Oasen, Loddefjord og gjerne helt til Sotra. Bergen må tenke stort, kontinentalt, og i lange historiske linjer. Bybanen må ut til alle bydeler, sier Anna Elisa Tryti til Bergens Tidende.

Fikk banen på skinner

Som kommunalråd for byutvikling 1991 til 1995 var Tryti den som bokstavelig talt fikk bybanen på skinner i det politiske Bergen. Nå gleder hun seg over den velvilje Stortinget så langt har vist overfor bybaneplanene. I vedtaket om Bergensprogrammet har Stortinget lagt inn formuleringer om bybanen som gjør at de neppe kommer utenom et vedtak når bybanen fra Kaigaten til Nesttun skal opp i Stortinget som konkret prosjekt senhøstes 2004. Prisen er beregnet til 1,2 milliarder kroner. Med forlengelse til Flesland dobles denne summen. Pengene kommer fra bompengeringen og fra staten.

Legger vi så til grunn 2,5 milliarder for en bybane til Flesland, vil summen for en utbygging mot nord og vest i hvert fall komme på over tre milliarder, og helst nærmere fire, særlig hvis banen skal føres over bro til Straume på Sotra.

Kurs mot Oasen

— Prosjektleder for bybanen i Bergen, Lars Chr. Stendal, vil ikke uttale seg om kostnader, bortsett fra at prisen pr. meter bane for tiden ligger på rundt 100.000 kroner.

— Men i det arbeidet vi gjør nå mot Nesttun, har vi stadig et øye mot mulige avskjæringer fra Minde gjennom Løvstakken mot Oasen. Og så snart vi er ferdige med å planlegge strekningen til Flesland, vil vi gå i gang for fullt med å utrede bybanen mot Oasen og Loddefjord. Det gjør vi med bakgrunn i bystyrevedtak om at denne strekningen skal utredes, sier Lars Chr. Stendal til BT.

Få planene ferdige

— Men de statlige rammene til samferdsel ser ut til å skrumpe stadig mer inn. Har vi råd til dette?

— Jeg er sikkert på at det er mulig å finne kreative løsninger for å finansiere dette. sier Tryti. - Men desto viktigere er det at planene er klare. Innen bybanen er ferdig bygget til Flesland, må planene ligge ferdige for videre utbygging enten mot Åsane senter eller mot Oasen-Loddefjord-Sotra. Ferdige planer er nemlig en avgjørende forutsetning for å delta i konkurransen mot penger. Og uten bybaneplaner risikerer vi at pengene heller blir brukt til å lage enda bredere motorveier.

— Og det gjelder å handle raskt, før vi blir nødt til å doble motorveiene inn mot Bergen sentrum, sier Tryti.

Lurt å låne

Tryti er også glad for at hennes parti, Arbeiderpartiet, har tatt inn i kommunevalgprogrammet en erklæring om at partiet «på lang sikt» vil arbeide for «at det gjennom statlig program bygges ut bybane til andre bydeler i Bergen». Men hun skulle ønske seg mer «trøkk».

— Det er en utmerket idé at Bergen kommune låner penger til å forskottere, slik at bybane kan bygges helt til Flesland uten opphold. Da kan den ha nådd flyplassen innen starten av Bergensprogrammet del II i 2012, altså flere år før den ellers ville vært ferdig. Men det må ikke stoppe der, utbyggingen må gå videre.

Positiv markering

— Ute blant folk finnes det en god del skepsis til planene om bybane. Hvordan bør Bergen kommune gå frem for å vinne oppslutning om å bygge bybane til alle bydeler?

— Kommunen må sette inn et veldig trykk for å markere bybanen på en positiv måte. I alle sammenhenger der det er naturlig, må Bergenskartet vises frem med den ferdig utbygde traseen tydelig markert. Bybanen må så kobles opp mot de tendensene til infarkt som vi nå ser på innfartsveiene både fra nord og fra vest. Men det avgjørende er å ha planene klare tidlig, og vise nødvendigheten av et godt bybanenett. Det vil nemlig uansett ta tid å få finansieringsbitene på plass. Men med kreative grep, kan dette også løses, sier Anna Elisa Tryti.

NY OG POPULÆR: I den sørfranske byen Montpellier er bybanen blitt et svært populært og mye brukt reisemiddel. Den første bybanelinjen i Montpellier ble tatt i bruk i juli 2000, og planleggingen av den andre og tredje er i full gang.<br/> ARKIVFOTO: JOHN LINDEBOTTEN