Det viser en gjennomgang Politidirektoratet har gjort av hatkriminalitet i Norge i 2007.

I de fleste hatsakene i Hordaland — 15 av 20 - mener offeret at deres rase eller etniske tilhørighet var grunnen til at de ble offer for kriminalitet.

Fire personer mener at deres religion var grunnen til at de ble utsatt for straffbare handlinger.

I én sak mener offeret at gjerningsmannens motiv var knyttet til homofobi.

Ingen fikk fengselsstraff

De fleste hatkriminalitet-sakene i Hordaland politidistrikt i 2007 ble henlagt.

— Kun fire saker har fått noe strafferettslig reaksjon, og da i form av forelegg, sier politioverbetjent Tove Lian Mathiesen (bildet) i Hordaland politidistrikt.

At det kun er 20 registrerte tilfeller av hatkriminalitet i et politidistrikt med nesten 20.000 anmeldte lovbrudd i 2007, gjør politioverbetjenten skeptisk til politiets egen statistikk.

— Jeg tror det er anmeldte saker som skulle vært kodet som hatkriminalitet, og jeg tror også det er mørketall her, sier Lian Mathiesen.

Det er også konklusjonen etter Politidirektoratets gjennomgang. I hele Norge er det bare registrert 257 anmeldelser med et motiv knyttet til hatkriminalitet.

Store mørketall

Registreringen forutsetter at absolutt alle politifolk i Norge har forstått hvordan hatkriminalitet skal defineres.

— Manuell merking av anmeldelser vil nødvendigvis innebære at subjektive oppfatninger farger hvilke anmeldelser som merkes og ikke, heter det i rapporten fra Politidirektoratet.

Det er nemlig tjenestemannen som mottar anmeldelsen som må huske på å hake av i politiets datasystem for om saken har et hatmotiv.

Undersøkelser fra både Norge og Sverige viser at «omfanget av hatkriminalitet er betydelig høyere enn det som fremkommer av de anmeldte forholdene til politiet», heter det i rapporten.

Den slår fast at mange ofre for hatkriminalitet antagelig aldri oppsøker politiet.

En av tre saker feilkodet

Etter å ha gjennomgått alle anmeldelser registrert som hatkriminalitet i 2007, konkluderer Politidirektoratet med at mange politifolk ikke har skjønt hva hatkriminalitet er.

— Feilregistrering er et omfattende problem. Ser man på anmeldelser lå andelen som var feilkodet på 35,6 prosent for landet som helhet, heter det i rapporten.

I Hordaland politidistrikt var bare tre saker feilkodet, men også politioverbetjent Tove Lian Mathiesen ser problemer med registreringen:

  • Det er store rom for feilkoding, slik dagens ordning er, sier Lian Mathiesen.

Størst problemer har norske politifolk med å forstå hva hatkriminalitet motivert ut fra offerets seksuelle legning betyr.

Seksuell forvirring

Mange politifolk har misforstått, og tolket begrepet seksuell legning «i retning av voldelig legning, pedofil legning osv.» heter det i rapporten. I tillegg virker det som om flere tror alle forbrytelser med et seksuelt motiv skal registreres.

Det store omfavnet av feilkoding gjør at man bør vurdere enn å gjøre som i Sverige, konkluderer rapporten.

I Sverige kartlegges omfavnet av hatkriminalitet ved at man søker etter bestemte søkeord i alle registrerte saker. Alle saker som kommer opp i søket blir så undersøkt, og vurdert opp mot kriteriene for hatkriminalitet.

ODD NERBØ