— Om du ikke gjør vedtak, kan mobbesaker flyte over måneder og år, uten at de stopper, sier hun.

BT skrev søndag at en av tre bergensskoler ikke har fattet et eneste mobbevedtak på tre år. Tall fra nasjonale tilsyn viser at resten av Norges skoler heller ikke følger opplæringsloven. Fire av ti skoler har ikke fattet vedtak.

Et enkeltvedtak vil si at det opprettes en mobbesak ved skolen med tilhørende tiltak. 378 skoler ble kontrollert i tilsynet, som ble offentliggjort i 2012.

— Vedtak er forpliktende, og definerer at du har et mobbeproblem, knyttet til et barn. Problemet må du dokumentere, og det

forsvinner ikke av seg selv, sier Halvorsen.Kunnskapsministeren er helt klar på at skolene ikke gjør jobben sin.

— Vi er opptatt av at man må begrense byråkratiske tiltak så mye som mulig, men dette handler om rettssikkerhet, og om å være bevisst på tiltak for hvert enkelt barn, sier Halvorsen.

Ikke et urimelig krav

Tallene er ikke akseptable, mener Mette Hanekamhaug (Frp), medlem av utdanningskomiteen på Stortinget.

— Det er en grunn til at loven sier at man skal fatte vedtak. Det er ikke fordi man ønsker å være en klamp om foten for skolene eller stille urimelige krav til dokumentering. Det er for å sikre rettssikkerheten til mobbeofre, sier hun.

Hun sammenligner opplæringsloven med arbeidsmiljøloven.

— Se for deg at en arbeidsgiver ikke fulgte de dokumentasjonskrav som gjelder. Det hadde ikke vært akseptert. Vi i Frp mener det bør være mulig for fylkesmennene å pålegge de skolene som ikke retter feilene sine økonomiske sanksjoner. I tillegg bør rektorer stilles mer til ansvar overfor skoleeierne, sier Hanekamhaug.

- Generell skepsis

Tilsynsrapporten viser også at skoler strever med å føre vedtak riktig, og med å fatte vedtak raskt nok.

Tore Sveum, leder for den frivillige foreningen Stopp mobbingen, tror skolene er redde for å bli stemplet som mobbeskoler dersom de fatter vedtak.

— Vi har inntrykk av at det er en generell skepsis i skolene til å fatte vedtak, men en skole som gjør vedtak er en skole som tar mobbing på alvor og som arbeider forebyggende, sier Sveum, som arbeider tett med både foreldre og elever i norske skoler.

Det er Utdanningsdirektoratet som er ansvarlige for det nasjonale tilsynet. Håvard Tvinnereim, avdelingsdirektør i tilsynsavdelingen mener det er viktig at det arbeidet skolene gjør mot mobbing viser igjen.

— Det er viktig at andre får innsyn i hva skolene driver med, sier han.

- For mye byråkrati

Venstre-leder Trine Skei Grande har ikke bare positive erfaringer med vedtak.

— Jeg har snakket med mange foreldre som opplever at dokumentasjonen blir brukt mot eleven, sier Grande.

Hun får støtte fra Marianne Aasen (Ap), leder av oppvekstkomiteen på Stortinget.

— Det kan bety at man flytter arbeidskraften fra å drive med pedagogisk opplæring, til å drive med saksbehandling. Jeg tror at lovverket pr. i dag medfører for mye byråkrati, sier hun.

Regjeringen gikk denne uken inn for delt bevisbyrde dersom mobbesaker havner i retten. Dette vil si at i fremtiden må også kommunene sannsynliggjøre at de har gjort det de kan for å løse en mobbesak.

Halvorsen sier regjeringen gjør dette for å understreke alvoret i situasjonen, og mener det også blir viktig for skolene å ha alt det formelle på stell.

— Det vil jo være på den måten skolene kan vise at de følger lovens krav, og som de kan gå tilbake til for å dokumentere hva som har skjedd om en sak skulle ende i retten, sier Halvorsen.

Følg BTs serie om mobbing på Facebook.