— Konfirmasjon er ikke det det en gang var, med pugging i ett år og høring foran en fullsatt menighet, sier Åse Kristin Aagaard, barne- og ungdomsprest for Bergen Domkirke menighet.

Les også: - Jeg vet ikke helt hva jeg tror på

Etter ti år som sokneprest i Aurland, flyttet hun til Bergen i juni i fjor. Her får hun god bruk for sin erfaring med arbeid med barn og unge. I år er det 62 ungdommer som konfirmeres i regi av Bergen Domkirke menighet.

— Jeg liker denne delen av jobben. Min oppgave er å utfordre dem til å ta egne valg og at de gjør egne erfaringer ut ifra det jeg lærer dem. Vi møtes i tre timer en gang i måneden. Da har vi samtaler, oppgaver, synger og spiser middag sammen, forteller hun.

I undervisningen har hun fokus på kristuskransen. Hun viser frem et armbånd med perler, hver perle står for noe som har med kristendom å gjøre.

— Konfirmanten lærer å knytte tanker og opplevelser til hver enkelt perle. Men jeg vil egentlig ikke kalle dette undervisning. Jeg ser på meg selv som en medvandrer, fordi jeg vandrer et stykke med disse ungdommene det året de er konfirmanter. Jeg har så inderlig lyst til at de skal føle at de blir sett, hørt og tatt på alvor. Og at kirken er et hjem for dem, sier hun.

Les også: - Tradisjon med kirkelig konfirmasjon

Variasjon fra bygd til by

I følge Statistisk sentralbyrå er det i 2008 62408 ungdommer som fyller 15 år. For mange av disse er dette året synonymt med konfirmasjon. Men ikke for alle.

Både Den norske kirke og Human-Etisk Forbund har over tid merket en prosentvis nedgang i antall konfirmanter i forhold til årskull.

— Men i forhold til antall har vi hatt ganske stabile tall. I overkant av 40.000 konfirmeres i kirken hvert år, sier Aagaard.

Hun forklarer at tallene prosentvis vil variere, særlig fra bygd til by.

— På landet er det mye større andel av dem som er døpt som også konfirmerer seg, sier hun.

Bjørgvin er det bispedømmet med den nest høyeste konfirmasjonsprosenten etter Møre.

— Oslo for eksempel trekker ned landsgjennomsnittet. Dette skyldes ikke at de er mindre knyttet til kirken, men det store antallet ungdommer med innvandrerbakgrunn, sier hun.

Vil gi ungdom et alternativ

Tall fra Human-Etisk Forbund viser at en av fire konfirmanter velger humanistisk konfirmasjon i år. Dette tilsvarer 15 prosent av årskullet, og er en tilbakegang på 1,5 prosent i forhold til i fjor.

— Jeg tror fortsatt vi vil se en stabilitet når det gjelder antall 15-åringer som velger konfirmasjon, enten det er i Den norske kirke eller i regi av oss, sier Inger Johanne Slaattaa, konfirmasjonsrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Også hun forklarer at nedgangen kan skyldes at ungdomskullene består av flere med en bakgrunn fra andre kulturer.

— I tillegg har kirken satt inn et støt. De har fått tilført nye midler i forbindelse med trosopplæringsreformen og satser mye, særlig i lokalsamfunnene, sier Slaattaa.

For henne er det viktig at forbundet er til stede for de ungdommene som ønsker et alternativ til kristelig konfirmasjon.

— Konfirmasjon har en unik tradisjon i Norge, og vi har store forventninger til at ungdom skal velge det som er riktig ut ifra deres ståsted, legger hun til.