Annenhver nordmann mener myndighetene i en slik situasjon kan holde en person fengslet uten dom på ubestemt tid, viser studien.

- Vi ble generelt overrasket over hvor høy toleransen var for å ta i bruk antiterrortiltak. At så mange vil godta forvaring uten dom synes jeg er svært overraskende, sier professor Per Lægreid som har gjennomført studien sammen med professorkollega Anne Lise Fimreite ved Institutt for offentlig administrasjon og organisasjonskunnskap og forsker Lise H. Rykkja ved Rokkansenteret.

Aldri brukt i fredstid

I en artikkel som kommer i neste utgave av det amerikanske vitenskapelige tidsskriftet «Critical Studies on Terrorism» og i den nylig utgitte boken «Organisering, samfunnssikkerhet og krisehåndtering» skriver de tre forskerne at det å holde noen i forvaring uten dom på ubestemt tid er ytterliggående, og aldri har vært praktisert i Norge i fredstid.

«Tiltaket er det klart mest utfordrende sett i forhold til sivile rettigheter og prinsipper nedfelt i Grunnloven, og dermed også for demokratiets grunnleggende verdier. Å holde noen i forvaring uten dom impliserer i vårt system et definitorisk maktovergrep mot uskyldige personer, all den tid vår rettsforståelse hevder at man er uskyldig inntil det motsatte er bevist», skriver de.

- ** Trolig mye høyere nå**

Studien baserer seg på svar fra et representativt utvalg på 1332 personer som svarte i en spørreundersøkelsen som ble gjort av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) i 2006. Bakteppet var da terroraksjonene mot London året før, i Madrid i 2004 og mot USA 9. september 2001.

- Men på det tidspunktet hadde ikke Norge opplevd noe tilsvarende, og terror ble nok sett på som en fjern trussel. Hvis vi hadde gjort en tilsvarende undersøkelse akkurat nå, kan du bare tenke deg hva folk ville godta, sier Lægreid.

Høy aksept i Norge

Som grafikken viser, svarte fire av fem (over 80 prosent) at myndighetene absolutt eller sannsynligvis bør ha rett til å drive telefonavlytting, mens 54 prosent støtter retten til vilkårlig å stoppe og ransake folk på gaten. Og annenhver nordmann er altså villig til å bruke fengsel uten dom på ubestemt tid for å beskytte mot terror.

Professor Per Lægreid tror en viktig forklaring er at folk i Norge har stor tillit til myndighetene og politikere, og at det er dessuten høy tillit mellom borgerne. Han peker på at i Norge har folk en tradisjon for å springe til staten når det dukker opp et problem.

- Når folk er villig til å godta sterke inngrep i personvernet, kan det nettopp skyldes at grunnholdningen her er helt annerledes enn for eksempel i USA. I Norge har folk stor tillit til at myndighetene gjennomfører tiltak i samsvar med folkeviljen. Det er en stor kvalitet ved det norske samfunnet. Trolig er denne tilliten styrket ved måten statsministeren og regjeringen har opptrådt de sist dagene.

Vanskelig balansegang

Etter terrorangrepet mot USA i 2001, og senere mot Spania og Storbritannia, har en rekke land innført omfattende antiterrorlover. Forslagene den norske regjeringen la frem i desember 2001 ble møtt med sterk kritikk, blant annet fra riksadvokaten og Amnesty International. Hovedargumentet mot var at forslagene ville kriminalisere det som inntil da hadde vært lovlig politisk virksomhet, og så tvil om menneskerettighetenes plass i Norge. Konsekvensen ble en sterk modifisering, men straffeloven fikk to nye paragrafer, en som forbyr terrorhandlinger og en som handler om finansiering av slik aktivitet.

Samtidig fikk politiet utvidet mulighet til å overvåke for å forebygge terrorhandlinger og organisert kriminalitet.

Etter massakren på Utøya og bombingen av Regjeringskvartalet har Jens Stoltenberg gått langt i å garantere at det liberale åpne norske samfunnet skal bestå uten begrensninger i den personlige frihet.

- Dette er en vanskelig balansegang mellom samfunnsvern og personvern. Jeg er sikker på at vi nå får en ny diskusjon. Denne undersøkelsen viser at den politiske eliten i Norge har vært mer nølende til å prioritere samfunnsvern enn det befolkningen er, sier Lægreid.