— Det er mange som kommer til meg og er forvirret over hva de kan spise. De har lest mye motstridende informasjon på nettet, og er rådville, sier Oddrunn Gudbrandsen, som er forsker på ernæring

Bruk sunn fornuft

— Det er ofte slik at folk tar noe de liker fra en diett og noe fra en annen, og tror da at de spiser sunt, sier Gudbrandsen.

Hun mener at for en del mennesker er det et kjempefremskritt å begynne på en diett.

— Det er mange som sitter mye i ro og spiser usunn mat. For dem er det et stort skritt å begynne å tenke over hva de spiser, sier Gudbrandsen.

Forskeren mener likevel at man skal være forsiktig med å fjerne hele matvaregrupper fra kostholdet, for eksempel frukt og meieriprodukter.

— Det er viktig å bruke sunn fornuft. Jeg mener generelt at man skal være forsiktig med å gi anbefalinger om dietter som ikke er utprøvd vitenskapelig, sier Gudbrandsen.

De som synes det er vanskelig å legge om kostholdet eller forandre livsstilen, vil jeg anbefale å kontakte fagfolk for å få hjelp og oppfølging.

Forstår ikke redselen for korn

Gudrun Elise Kahr er klinisk ernæringsfysiolog ved Haukeland Universitetssykehus. Hun skjønner ikke hvorfor folk er så redd for grove kornsorter.

— Kornprodukter er det i kosten vår som gir oss mest fiber. Vi får også mye jern og tiamin fra kornprodukter. Og melkeprodukter er vår desidert beste kilde til kalsuim.

- Det er mange som forteller om stort vekttap ved å spise lavkarbo, hva tenker du om det?

— Mange slankekurer gir god effekt i starten. Det skyldes at kroppen kvitter seg med væske som er bundet til kroppens karbohydratlagre. Ved faste og bruk av lavkarbodietter tømmes disse lagrene - i motsetning til når man satser på et mer moderat opplegg med vanlig kost. Den ekstra gevinsten man får ved å faste eller knipe inn på karbohydratene tapes igjen når man går tilbake til normalkost.

Ikke kutt matvaregrupper

Karhs mener at vi har ingen holdepunkter for å si at et lavkrabo-kosthold er sunt.

— Noen korttidsstudier viser at man kan oppnå vekttap og en blodsukkerregulerende effekt, men dette kan man jo også få til med et mer normalt kosthold. . Erfaringer fra kontrollert bruk av ekstremt karbohydratfattige og fettrike dietter i behandling av visse sykdommer, tilsier at man kan få problemer med høye blodfettverdier, nyrestein og beinskjørhet.

Kahrs anbefaler ikke å kutte ut hele matvaregrupper.

— Da mister vi mangfoldet og variasjonsmulighetene, og kanskje også gleden ved å spise.

Oversikt over de mest omtalte diettene:

Steinalderdietten: Steinalderdietten går ut på å spise mat som våre forfedre i steinalderen. Hvis du går på steinalderdietten kan du bare spise mat som var tilgjengelig i jeger og sanketiden som kjøtt, innmat, frukt, fugl, fisk og sjømat, røtter, nøtter, grønnsaker, egg og bær. Du kan ikke spise mat som kom til etter jordbrukrevolusjonen som korn, brød, pasta, ris, sukker, salt, bønner og poteter.

South Beach-dietten: Navnet South Beach dietten kommer fra South Beach i Florida, der dr Dr. Arthur Agatson, grunnleggeren av dietten, har sin praksiss. Dietten er delt inn i tre faser, der den første er den strengeste. Der skal du for det meste spise kjøtt og fjærkjre. I andre fase kan du spise litt mer av de «gode» karbohydratene, som frukt og grønnskaer. I tredjefase kan du innføre enda mer av de gode karbohydratene. Fase tre skal du leve på resten av livet.

Middelhavsdietten: Middelhavsdietten består av, som navnet sier, å spise mat fra middelhavsområdene. Da er det spesielt lagt vekt på at du skal spise kornprodukter, frukt, grønnskaer og olivenolje. Du skal spise moderate mengder fisk, og lite kjøtt og fjærkre. Personer som går på middalhavsdietten skal også drikke lite mek og moderate mengder alhohol.

Blodtypedietten: Teorien bak dietten er at alle mennesker er ulike, og derfor trenger ulik mat. Alle personer har blodtype A, B, AB eller 0 , og det er forskjellige mat som passer til de forskjellige blodtypene. Etter at du har sjekket blodtypen din, får du listet opp matvarer i tre forskjellige grupper. Det er en gruppe med mat du skal ungå helt, en gruppe med matvarer du kan spise av og til, og en gruppe mat som anbefales til din blodtype.

Lavkarbo-dietten: Dette er en av de mest omdiskuterte diettene. Dietten går ut på å kutte ut karbohydrater og spise mer fett. Det er flere grader av lavkarbo. Den enkleste er å kutte ned på sakkalte raske karbohydrater, som pasta, ris og hvit brød, og spise mer karbohydrater fra grovt brød og grønnsaker. Den mer ekstreme varianten av lavkarbo går ut på å kutte ut alle karbohydrater slik at kroppen etterhvert kommer inn i noe som kalles ketose. Når du er i ketose forbrenner kroppen fett istedetfor karbohydrater. Dette vil føre til at kroppen etterhvert begynner å brenne sitt eget fett ved energimangel.

Fedon Lindberg-dietten: Ifølge Lindberg er det viktig at de spiser lite og ofte for å opprettholde forbrenningen. Du skal spise proteiner til hvert måltid, og det er viktig med med grønnsaker, frukt og bær. Det er også viktig å spise umettet fett fremfor mettet. Dette er fett fra oljer, avocado, nøtter og fet fisk.

Sukker, potteter, melkeprodukter, ris, pasta og hvitt brød skal en holde seg unna på Lindbergs diett. Målet er å holde blodsukkeret stabilt, slik at du unngår søtsuget.

Si din mening i kommentarfeltet under!

FORNUFT: Oddrun Gudbrandsen forsker på ernæring. Hun oppfordrer folk til å bruke sunn fornuft.
arkiv