Selv satte han i gang byggingen av det såkalte BI-bygget på Marineholmen mens prisene var på det laveste under finanskrisen.

— Siden den gang har prisene steget med 20 - 30 prosent, tilbake til nivået før krisen, sier Nygaard.

Ved årsskiftet får han inn anbudene og prisene på DnB NORs nye hovedkontor for Vestlandet. Finanskonsernet skal samle alle sine 1600 arbeidsplasser i Bergen i Solheimsviken. Nygaard har nettopp fått byggegodkjenning for gigantprosjektet.

  • Men hvis prisene blir for høye, har vi som utbygger og eier anledning til å trekke oss. Det samme har DnB NOR som leietaker, sier eiendomssjefen.

Offentlig byggeboom

  • Det som nå skaper en ny byggebonanza, er de store offentlige utbyggingene som fikk klarsignal under finanskrisen, sier Nygaard. Han sikter da til Høgskolen i Bergen, Gulating lagmannsrett og odontologibygget.

— Disse var ikke ferdig prosjektert da Statsbygg ble bedt om å gå i gang. Mye av byggingen kommer derfor oppå den generelle bedringen i byggemarkedet, sier Nygaard.

  • Jeg vil hevde at byggeboomen vi går inn i nå er skapt av politikere som ville vise at de var handlingsdyktige under finanskrisen, sier Rieber-direktøren.

Ikke nok kapasitet

Også utbyggingsdirektør i BOB, Tor-Magne Birkeli, som holder på med storstilt boligbygging i Damsgårdsundet, merker prisøkningen.

  • Jeg er likevel mer bekymret for entreprenørkapasiteten i Bergen. Ingen byer i Norge har flere offentlige bygg under reising. Og vi er dessverre ikke Norges største by, sier Birkeli.

Bjart Nygaard minner om at det ikke bare er i sentrum det bygges stort i Bergen. I Åsane bygger IKEA et gigantisk varehus, mens enda mer bygges sørover mot Flesland.

Her skal Avinor bygge ny terminal for rundt halvannen milliard kroner som skal stå ferdig i 2015. På Sandsli vil Statoil samle alle sine 4000 ansatte i byen. Det krever et nybygg på 45.000 kvadratmeter til rundt to milliarder kroner. Selskapet planlegger å gå ut med anbud tidlig neste år, og ha bygget ferdig til 2014.

Flytter tyngdepunktet

Alt dette vil utvide sentrum og trekke tyngdepunktet i Bergen lenger sørover, mener Nygaard.

Kari Saarisilta, som leder Constructa og har hatt sentrale posisjoner i byggeindustrien i Bergen et par tiår, sier at det som nå skjer bare er en konsekvens av de planene politikerne i Bergen la for mange år siden.

  • Veksten fra Damsgårdsundet og videre opp Fjøsangerveien og Kanalveien er den Næringskorridor Syd som ble vedtatt for lenge siden. Og utbyggingen er nå i gang langs hele traseen, sier Saarisilta.

E 39 er hovedproblemet

Både han og Nygaard innser at Bybanen alene ikke vil løse kommunikasjons- og forurensningsproblemene i Bergensdalen.

— Det er ikke vi som bygger i Solheimsviken, Damsgårdsundet og på Kronstad som skaper problemene. Her bygges både arbeidsplasser, boliger, butikker og tjenestetilbud som samlet vil redusere transportbehovet. De som skaper forurensning er de som kjører forbi oss, sier Nygaard.

Særlig synes han det er dårlig byutvikling å ha en containerhavn midt i byen med all tungtrafikken det skaper.

  • Det store problemet for Bergen er at E39 går gjennom sentrum. Andre nustore byer har sørget for å legge sine hovedveier utenfor sentrumskjernen eller under sjøen som for eksempel i Bjørvika i Oslo, sier Saarisilta.