MAREN NÆSS OLSEN

Rundt et bord i Røde Kors-huset i Bergen sitter en norsk nonne, en somalisk kvinne og Nafa Tafro og strikker. Kameramann Muharen Osmanagich filmer henne fra alle tenkelige vinkler. Det er Nafas nye liv i Norge som skal dokumenteres.

— På Balkan tenker vi at flyktningene i Norge har et fint liv, men det er vanskelig å leve her, sier den serbiske regissøren Branka Jovanovic.

Hun er i Bergen for å filme livet til det muslimske ekteparet Faik og Nafa Tafro, som flyktet fra nettopp serberne i Bosnia i 1992. Resultatet blir en dokumentarfilm som skal vises på Radio Television of Serbia, Serbias største tv-kanal.

— Folk i Faik og Nafas generasjon hadde livene sine i fortiden. Nå er det gamle livet ødelagt, og de kan ikke vende tilbake, sier Branka.

Mistet 30 kilo i leiren

Før krigen i det tidligere Jugoslavia brøt ut, bodde det 25.000 muslimer i hjembyen til ekteparet. Så ble byen utsatt for etnisk rensing.

I april 1992 ble Faik ført til en konsentrasjonsleir i hjembyen. Etter seks måneder nesten uten mat ble han satt fri. Da hadde han gått ned 30 kilo.

Faik flyktet til Kroatia i bakrommet på en lastebil, og ble gjenforent med Nafa i Zagreb i desember samme år. Da de to kom til Norge 19. august 1993, fikk de frihet, og var ikke lenger i livsfare. Men overgangen ble likevel tøff.

— I Bosnia var jeg direktør. I Norge fikk jeg ikke jobb, selv om jeg gikk på mange kurs. De sa jeg var for gammel, sier Faik.

Nå er Faik og Nafa pensjonister, men de kan ikke vende tilbake til Bosnia. I hjembyen er det bare tre muslimske familier igjen.

Sporet opp Faik etter 13 år

Regissør Branka traff Faik for første gang alt i 1992, da han akkurat hadde sluppet ut av konsentrasjonsleiren. 13 år senere fant hun ut at hun ville spore opp den utmagrede mannen hun hadde møtt. Hun fant ut at han hadde flyktet til Norge.

— Faik og Nafa har fred her i Norge, men jeg synes det er tragisk at de må bo et sted der de ikke har noe hjem, sier Branka.

Hun har allerede filmet de to da de var på besøk i Sarajevo.

— Jeg mistet identiteten da jeg flyktet. Nå har jeg bare et personnummer, sier Nafa.

— Vi har et stort hull mellom våre to liv, sier Faik.

Branka håper at filmen om Faik og Nafa kan føre til større forsoning i Serbia.

— På serbisk tv er det ikke vanlig å vise andre folkeslags lidelser. Men ti år etter krigen vil folk ha forsoning. Da er det viktig å vise hvordan ofrene har det i dag, sier hun.