— Det er ingen tvil om at direktoratet, og enkeltpersoner der, har utvist grov uforstand i tjenesten, sa Per Magne Strandborg.

Ikke sjødyktig

Han fulgte opp ved å slå fast at «Sleipner» overhodet ikke var sjødyktig.

— Det er viktig å merke seg at dette ikke var kaptein Haglands ansvar. Hurtigbåten var utstedt med alle godkjenninger fra Sjøfartsdirektoratet, sa Strandborg.

— Retten bør helt klart kommentere og ta hensyn til rammebetingelsene kaptein Hagland arbeidet under, tilføyde han.

Han fortsatte med flere bredsider mot Sjøfartsdirektoratet:

— Flere av sertifikatene er utstedt med bakgrunn i muntlig saksbehandling. Noen sa at ting var ok, og det var tilstrekkelig. Kaptein Hagland fikk utlevert et fartøy han trodde var nøye kontrollert. En betryggende kontroll har dessverre aldri eksistert.

- Rasket sammen

Kapteinens forsvarer var også kritisk til Sjøfartsdirektoratets håndtering av saken etter forliset.

— Man har forsøkt å raske sammen godkjennelsesdokumenter som ikke eksisterte da «Sleipner» gikk ned, hevdet han.

HSD slapp heller ikke unna.

— Rederiet har hatt en passiv holdning til sikkerhet, like fra styret og ned til de ulike avdelingssjefene, sa Strandborg.

Han pekte videre på at det etter forliset var vanskelig å knytte sikkerhetsansvar til enkeltpersoner i HSD.

Falsk trygghet

— Ingen visste hvem som hadde ansvar for hva, sa han.

Per Magne Strandborg konkluderte med at Sjøfartsdirektoratet og HSDs manglende kontroll og sikkerhetsholdning skapte en falsk trygghetsfølelse hos dem som var satt til å føre de nye hurtigbåtene «Sleipner» og «Draupner».