— Jeg vil bare ha en venn i Norge. Det var derfor jeg skrev. Jeg fikk vite at hvis jeg sendte mange nok bilder så ville noen ringe meg.

— Hvorfor vil du han en norsk venn?

— Fordi jeg vil gifte meg med ham. Så kan vi flytte sammen til Norge, vekk fra alt dette.

To fattigslige rom

Grace bor i to rom fordelt på åtte kvadratmeter. Noe som en gang har vært en sofa står trykket opp mot den grå murveggen. Over henger et bilde av Jesus, nedenfor en kopi av fotografiet hun sendte til Bergen i sommer.

Det er ubeskrivelig varmt i rommet. Svetten drypper ned på betongen. Her er verken elektrisitet eller innlagt vann. Kun noen rustne kjeler og en bibel.

Innerst i huset står en madrass. Her sover Grace sammen med sin yngre søster. Skitne og rene klær ligger om hverandre på gulvet.

Grace sparker to barnesandaler under sofaen. Hun sier ikke stort, ser bare opp i luften mens Bergens Tidende fotograferer.

Det er en dårlig dag. Grace hadde satset alt på et kort. I hele sommer har hun ventet på telefon fra Norge. Da den endelig kom var det en journalist som ringte og fortalte at Graces velgjører satt i fengsel siktet for produksjon av barneporno.

Seriøs i Skandinavia

— Det var lillesøsteren min på 19 som traff ham. Hun er kjæresten hans, forteller Grace.

Søsteren fortalte entusiastisk om den rike mannen hun hadde truffet. Han kunne hjelpe både Grace og den eldste søsteren Dorothy ut av fattigdommen.

Egentlig var mannen fra Danmark, men nå drev han et stort selskap i Norge. 58-åringen hadde spesialisert seg på å formidle kontakt mellom rike nordmenn og gifteklare kvinner fra Ghana

— Jeg driver et av de mest seriøse kontaktbyråer i Skandinavia. Vi aksepterer alle bilder, også nakenbilder, skriver den bergensbosatte dansken.

Grace viser frem brevet hun fikk fra Norge tidligere i sommer. 58-åringen ber henne sende mange bilder. Da ønsker sjansen for at noen skal velge nettopp henne.

Miss September på nettet

— Er han en dårlig mann? spør Grace. Hun blar i utskrifter fra 58-åringens nettside. Her finner hun bilder av seg selv og søsteren. Begge er utstyrt med produktnumre. Grace er GH-1125. Hun ble kåret til Miss September på nettsiden.

— Oh my God, sier Grace.

Det står at jentene er villige til å selge nakenbilder og brukte truser. At man ikke skal sende for mange penger til dem, men tenke på at lønningene i Ghana er svært lave.

Grace blar fort forbi nakenbilder, kvinner som spriker med beina i håp om napp i Norge.

— Jeg visste ingenting om dette. Absolutt ingenting. Hvordan kan han gjøre slikt?

Grace børster støv av klærne. Hun har på seg sin fineste kjole til møtet med de to journalistene fra Norge. Grace spør flere ganger om vi er gift. Begge to? Med hvite? Har dere barn?

Forbi slavefortet

Helt siden i sommer har hun ventet spent på gode nyheter fra kontaktbyrået. Siden Grace ikke har telefon hjemme går hun hver morgen ned til telefonsentralen i hjembyen Cape Coast - et lite kontor med et gammelt telefonapparatet og et stort rødt skilt.

In God we trust, står det

— Jeg sitter her, hver dag, og venter på en telefon fra Norge. Jeg har oppgitt dette nummeret til dansken, sier Grace.

På vei til telefonsentralen går Grace forbi det store slavefortet nede ved stranden. På 1600-tallet ble titusenvis av afrikanske menn og kvinner buret inn her i påvente av at skipene skulle frakte dem til Amerika.

På veggene henger fortsatt lenkene som en påminnelse om den mørke tiden.

På taket står kanonene.

Flere av dem danske.

SLUMMEN: I et av disse skurene bor Grace Aikins (24). Hun og de to søstrene satser på at det en dag skal komme en rik og hvit mann hit for å hente dem ut fra slummen.
Foto: Roar Christiansen