HILDE KRISTIN STRAND

— Jeg har aldri vært så redd i hele mitt liv, sier Annette Klevedal og ser på datteren.

— Du skjønner at ungen din holder på å dø... Du blir litt stresset da.

I går var det fem år siden Athina ble alvorlig syk. Knapt ni år gammel fikk hun hjerneblødning.

— Athina hadde lagt seg, men i 23-tiden skrek hun til og sa at hun hadde vondt i hodet. Hodet mitt sprekker, sa hun. Så begynte hun å kaste opp. Det ville ikke gi seg, så da skjønte vi at noe var galt og ringte Legevakten, forteller far Trond Madsen.

Der ifra gikk turen til Haukeland sykehus og operasjon. Det viste seg at det ikke var for tidlig. Athina hadde mistet bevisstheten og fikk epileptiske anfall. Mye blod hadde samlet seg i hodet, og det var så stort trykk at blodet sprutet ut da operasjonen startet.

— Tenk dersom vi hadde bodd lenger borte fra sykehuset, eller tenk om dette hadde skjedd mens vi var på bilferie i Europa den samme sommeren. Da hadde vi mistet Athina, forteller foreldrene.

Slaget hadde nok kommet en eller annen gang uansett. Athina var nemlig medfødt disponert for å få hjerneblødning.

Språket kom tilbake

Athina selv husker ingenting av at hun ble syk, så det er foreldrene som forteller.

Athina måtte gjennom to harde operasjoner på under to døgn. En for å stoppe blødningen, og en for å lette trykkøkning i hjernen. Deretter lå hun i koma i tre uker. Foreldrene hadde fått vite at det var språksenteret i hjernen som var rammet, og det var usikkert om hun hadde språk når hun våknet.

Det hadde hun ikke. I tillegg var høyre side av kroppen lammet.

— Sjette oktober i 1999 sa Athina «mamma» for første gang etter at hun ble syk. Vi trente mye, prøvde med enkle ord, og det var tydelig at hun husket, men klarte ikke å få ordene frem. Men den dagen sa hun «mamma» og «pappa» og flere andre ord, forteller Annette.

Etter dette kom språket. Og smått om senn ble også høyresiden av kroppen nesten som før. Men fremdeles er den høyre foten litt kranglete.

Mobiltelefon hjelper

I dag er Athina nesten som klassekameratene. Hun har litt problemer med korttidshukommelsen, og å lære nye ting kan være vanskelig. Hun trenger også lengre tid på å bli kjent i et nytt miljø enn jevnaldrende.

— Heldigvis kunne hun lese og skrive før hun ble syk, så det sitter. Men hun trenger faste rutiner, og kan ikke få så mye frihet, forteller foreldrene.

Etter at hun fikk mobiltelefon har hun kunnet være mer alene ute. Huskelappfunksjonen er også til god hjelp på skolen.

Den sosiale biten fungerer ikke helt.

— Athina mistet mye da hun ble syk, de andre utviklet seg raskere enn henne. Men hun er med i klassen, og har en flott støttekontakt. Familie, venner og naboer er også flinke til å stille opp. Vi har valgt å være åpne om hvorfor Athina er som hun er, sier Annette.

— Det gjør det lettere for alle.

DYREKJÆR: - Jeg er hestegal, sier Athina. I fjor red hun to ganger i uken på hesten Luna. Hun er glad i de fleste dyr, og er flink til å gå tur med hunden Knut'n. - Før Athina ble syk ønsket hun seg hvite mus. Det hadde hun heldigvis glemt da hun våknet etter operasjonen, ler mor Annette.<br/>Foto: KNUT EGIL WANG