Faktura.jpg

- Vi håpte det var en feil, sier Didrik Fasmer.I 2012 skulle bonden skille ut en tomt på familiegården Alvøen gård. Bergen kommune brukte rundt en måned på å måle opp tomten og fullføre papirarbeidet. For dette krevde de 427.000 kroner. Hadde Fasmer vært bonde i Tinn kommune i Telemark, ville prisen vært like over 20.000 kroner.

- Ifølge selvkostprinsippet skal gebyret være så nært den reelle kostnaden til Bergen kommune som mulig. Det er ikke tvil om at dette gebyret er ut av proporsjoner. Det er faktisk en årslønn. Bergen har et gebyrnivå som kveler næringen, mener Fasmer.

Tidsbruken avgjør ikke

Byggesakssjef i kommunen, Petter Wiberg, sier han ikke kjenner til detaljene i saken på Alvøen gård, men at det ikke er tidsbruken som avgjør størrelsen på gebyret.

- Gebyrene beregnes etter andre kriterier enn medgått tid og administrasjon, blant annet areal. Det er bystyret som fastsetter våre gebyrer hvert år, og gebyrene skal dekke våre kostnader til selvkost. Det er mulig dette ikke er tilfellet i Tinn kommune, sier Wiberg.Den utskilte landbrukstomten er 1200 kvadratmeter stort — på størrelse med en vanlig boligtomt. Grunnen til at gebyret vokste til nesten en halv million kroner er fordi den totale størrelsen på landbruksområdet, eller teigene, er atskillig større.

Nedprioriterer landbruket

Gruppeleder i Senterpartiet, Ove Sverre Bjørdal, mener kommunen må legge bedre til rette for bøndene i byen.­

- Gebyrene virker urimelig høyt i forhold til en slik jobb. Dette vil slå beina under en hver gårdsdrift. Her må man se på gebyrnivået i kommunen, og vurdere landbruket separat fra annen type eiendom, mener han.

Som eneste bystyrerepresentant fra det landbruksvennlige partiet, peker Bjørdal på utfordringene med å ta vare på bøndene i kommunen.- Landbrukssaker blir ikke prioritert, og jeg blir stadig vekk møtt med holdninger om at landbruk ikke er interessant i Bergen. Bergen var lenge blant de største landbrukskommunene i fylket, men har gradvis gått tilbake. Lønnsomheten for å drive et gårdsbruk er der ikke lengre, sier han.

- Kan alltid gjøre mer

Næringsbyråd Helge Stormoen ønsket ikke å kommentere gebyrnivået i kommunen, da dette ligger under avdeling for byutvikling, klima og miljø. Han er derimot ikke enig i at landbruket blir nedprioritert.

- Landbruket er en av de næringene som får mest økonomisk støtte fra det offentlige. Man kan sikkert alltid mene at kommunen kan gjøre mer, men da må man også gjerne komme med forslag som er konkrete. Det viktigste vi som kommune kan gjøre er å være støttespillere i næringsutviklingen med lokal mat, sier Stormoen, som medgir at andre næringer, som olje— og gass, ofte får stor oppmerksomhet i byrådet.

Over tre års behandlingstid

Didrik Fasmer klagde på saken, men fikk - etter over tre års behandlingstid - avslag. Bonden valgte da ikke å ta saken videre til Fylkeskommunen, men er kritisk til kommunens saksbehandling.

-  Jeg reagerer veldig på at byråden ikke viste mer rett­ferdighet og skjønn i denne saken. Det er et meget stort beløp på landbrukseiendom, sier Fasmer, som måtte øke lånet sitt for å betale regningen.