ÅPENHET: Tomasz Sokolowski mottar i dag Tabuprisen for å ha vært åpen om sine depresjoner. Han er blitt en døråpner for mange andre, som har fortalt om sine tunge stunder.
Marie Havnen

— Hvis jeg har klart å gjøre noe med andres tunge stunder, så er jeg glad, sier Tomasz Sokolowski (28).Brann-spilleren mottar i dag Tabuprisen fra Rådet for psykisk helse. Prisen henger høyt. Til og med en tidligere statsminister har fått den for å fortelle åpent om noe som så mange har kjent på. Og som veldig mange holder kjeft om.

— Det er vanskelig å beskrive hvor ensom jeg har vært, sier Sokolwski.

Stolt av å motta prisen

Han skjønte først ikke hvorfor Rådet for psykisk helse ringte ham. Så syntes han det var rart at han skal få prisen. Men nå er han klar.

— Jeg er stolt, jeg er ikke redd i det hele tatt for å være deres ansikt utad, sier Brann-spilleren.

Som ung fotballspiller var fremtiden lysende. Men som 25-åring befant han seg i Viking, ofte skadet og med få venner.

— Jeg grublet 24 timer i døgnet og jeg fikk ikke så mye svar fra veggen hjemme. Jeg ble min største fiende.

Han nådde en slags bunn. Han var 25 år og lå søvnløs en hel natt.

— Det var de mest usaklige og rare tanker jeg hadde den natten.

Livets fartsdumper

Nå etterpå ser han alt i et annet lys.

— Når man er ung og lovende så er det slik at The Sky is The Limit. Men så kommer noen fartshumper, man tråkker på noen miner, ting begynner å ta noen kronglete veier.

En sterk vilje til å gjøre noe med det og tilfeldigheter, gjør at han i dag er en glad mann. Han tok kontakt med psykolog selv. Han er blitt flinkere til å snakke med dem rundt seg, og fikk god hjelp av trener Rune Skarsfjord.

— Jeg var fysisk og psykisk der at jeg vurderte å gi meg. Jeg har måttet legge inn dobbelt så harde økter for å komme tilbake. Men jeg har fått sving på det nå. Jeg har bygget stein på stein. Og glemte ikke følelsen av å ha vunnet en kamp. Stemningen i garderoben etterpå, den gode følelsen neste morgen. Jeg kunne ikke gi oppe disse perlene.

Som ild i tørt gress

At han fortalte BT om depresjonen under treningsleiren på Gran Canaria var ikke planlagt. Men konsekvensene beskriver han som «vanvittige». Ubesvarte anrop, sms-er og historier fra ukjente via Facebook.

— Det kom noen uvanlige blikk fra de på laget som hadde fått det med seg den dagen. Det spredde seg som ild i tørt gress.

Etterpå kom takk og lignenden historier. Fra spillere på elitenivå og nede i divisjonene.

— Folk er flinke til å dra på seg masken i dette yrket. Vi er mange som vi ha plassen på banen. Viser du tegn til svakhet er det andres næring. Men det macho ytre er bare et cover.

Han har ett stort ønske: At fotballklubbene tar spillernes psyke alvorlig.

— Å ansette en person eller to som kan ta seg av fotballspillernes hode hadde vært ett av det viktigste forbedringspotensial for en fotballklubb. Det mangler helt i dag. Alle burde hatt et par økter med dem i uken.

Skjer sjeldnere med menn

— Menn opplever depresjon sjeldnere enn kvinner, derfor er det så flott når en kjent idrettsutøver som Tomasz Sokolowski forteller om hva som har skjedd i livet hans. Og det er viktig at det blir kjent at dette er noe man kan bli frisk av, sier generalsekretær Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse.

Nå er det også lengre tid mellom de tunge tankene. Faren Kaz Sokolowski er blitt en god samtalepartner etter han kom til Bergen.

— Å ha familie og venner rundt deg du kan snakke med - jeg visste ikke hvor viktig det er da jeg var yngre.

- Hva har dette kostet deg?

— Ingenting! De første timene var jeg litt svett i hendene og lurte på hva jeg hadde gjort. Men nå jeg tenker på det nå så var det bra. Jeg er glad for alt jeg har fått til de to siste årene.