I Statens helsetilsyn har de aldri før vært borti legeshopping av dette kaliberet.

— Denne typen saker er sjelden. Vi ser at det foregår en del legeshopping hos pasienter som bruker vanedannende legemidler, men ikke i dette omfanget, sier avdelingsdirektør Jørgen Holmboe i avdeling for tilsynssaker i Statens helsetilsyn.

Avslørt på apoteket

Pasienten i 40-årene ble avslørt av apoteker Eli Bjørke Hellerslien som støtte på ham i flere av Apotek 1-kjedens avdelinger.

«Jeg jobber på ulike apotek i Os/Bergen/Voss og møter stadig på resepter til denne pasienten fra ulike leger» skrev hun i et brev til Helsetilsynet i Hordaland.

Etter å ha innhentet opplysninger fra alle apotekene i Hordaland, avdekket Helsetilsynet at mannen hadde fått skrevet ut vanedannende midler fra intet mindre enn 74 leger bare i løpet av 2005.

Til sammen fikk mannen rekvirert 3700 smertestillende tabletter av typen Paralgin Forte og Pinex Forte i fjor. Det tilsvarer en døgndose på 10,3 tabletter. I tillegg skrev legene ut 2200 tabletter av de beroligende midlene Vival og Stesolid.

— Dette er legemidler som er verdifulle som smertestillende medikamenter, men som har et tilvenningspotensial og et misbrukspotensial. De forsterker effekten av hverandre, forklarer Jørgen Holmboe.

Ingen av de lurte legene kan vente seg noen formell reaksjon. I stedet får de et brev fra Helsetilsynet, der de blir forklart at de er blant 74 leger som har skrevet ut vanedannende legemidler til den aktuelle pasienten. De blir oppfordret til å la fastlegen ta seg av den type forskrivning.

Heller ikke legeshopperen får noen form for reaksjon, fordi han ikke har gjort noe ulovlig ved å tilegne seg medisiner fra mange leger.

Dikter en historie

Fylkeslege Helga Arianson har forståelse for at leger kan gå på limpinnen fra tid til annen.

— Det hender at en pasient presenterer en sykehistorie for flere leger. Noen ganger kan det høres ut som om pasienten har en god begrunnelse, men hovedregelen er altså at man skal være svært varsom hvis man skriver ut vanedannende legemidler til en man ikke kjenner og som ikke står på ens egen liste, sier Arianson, som opplyser at Helsetilsynet i Hordaland får mindre enn ti meldinger om legeshoppende pasienter i året.

Fylkeslegen tror det er umulig å forhindre at enkelte pasienter får skrevet ut større mengder legemidler enn ønskelig.

— Hele helsetjenesten er basert på tillit. Utgangspunktet er at den skal gi hjelp til folk som trenger det. Det betyr at det er svakheter i systemet. Det går an å bli lurt. Og det ligger en mulighet for misbruk av helsetjenesten. Det må man være på vakt overfor, sier Helga Arianson.

— Man skal ha ikke ha som utgangspunkt at man blir lurt, samtidig som en ikke må være naiv, sier hun.

Vegar Valde