Helt frem til 1860 var det passtvang i Norge for både innen— og utenlandsreiser. Det var straffbart å huse løsgjengere eller personer uten gyldig reisepass. Også skippere kunne straffes dersom de fraktet passasjerer uten reisepass.

Reisepass innenlands høres spesielt ut, men det var en måte for myndighetene å holde kontroll over sine undersåtter. Man var spesielt ute etter å hindre at folk streifet rundt og tigget, eller på annen måte lå samfunnet til byrde, i stedet for å holde seg i fast arbeide og klare seg selv.

Pass fra Bergen til Stavanger

I praksis betydde passtvangen at hvis en bergenser skulle reise fra Bergen til Stavanger for å søke arbeid, eller reise fra Bergen til Sogn for å besøke slektninger, måtte man oppsøke daværende politimester Friele og få utstedt et reisepass som skulle vise at vedkommende hadde lov til å reise uhindret.

I arkivet etter politimesteren i Bergen finnes det en samling innleverte pass for perioden 1816 og 1856. Renathe-Johanne Wågenes ved Statsarkivet i Bergen har nå tilgjengeliggjort pass for perioden 1816-1822 for allmennheten på Digitalarkivet, både som en søkbar database og passene som skannede bilder.

Gullgruve

Etter at en reise var gjennomført, eller passinnehaveren slo seg ned et sted, ble passene innlevert til politi eller lensmann. De bevarte passene er en unik, historisk kilde til kunnskap om flytting og reising både i Norge og mellom Norge og utlandet. Passene gir opplysninger om hvor folk kom fra og hvordan de reiste. Noen ganger var det kjøpmenn som skulle på en forretningsreise, for eksempel reise fra Bergen til Hamburg eller Bremen og returnere til Bergen. Andre pass forteller om svensker, tyskere, italienere og nordmenn som skulle til Bergen for å søke arbeid. Uansett passenes innhold er de en gullgruve for alle som er interesserte i historie. Ved å studere påtegningene på et slikt pass, finner man mange opplysninger om person, reisemål og reiseruter.

Her kan du bla i de skannede passene.

«Meget besværlig Udtale»

Passene inneholder også beskrivelser av utseende: høyde, kroppsbygning, hår- og øyenfarge og eventuelle særkjennetegn.

Johan J. Galschiødt skulle reise fra Kristiansund til Bergen i 1820. På hans reisepass står att han var 27 år, alminnelig av høyde og vekst, blå øyne og mørkebrunt hår, men at han hadde en Vorte paa Ryggen.

Den 23 år gamle bergenseren Wilhelm Berle, fikk utstedt reisepass fra København til Bergen. Han beskrives som maadelig av vekst og bygning, blondt hår og blå øyne og en meget besværlig Udtale. Politidirektøren i København utstedte pass til flere bergensere, uten at det står noe om besværlig uttale hos dem. Passene skulle signeres av den reisende, men på svært mange pass står det om nordmenn at de ikke kunne skrive.

Her kan du søke i passene

Bortløpte ektemenn

Caroline Jonsdatter fikk reisepass utstedt av politimesteren på Røros Bergstad for å reise til Bergen over Dovre for at igienfinde sin bortløbne Mand Kammager Johan Liberg. Hun kom til Bergen i slutten av august 1822, men om hun fant igjen den bortløpne ektemannen her vet vi ikke. Det var ikke bare, bare å reise fra Oslo til Bergen på vinterføre til fots. Den 45 år gamle matrosen Hendrik Bendixen som var født i Bergen, fikk 5. januar 1822 utstedt reisepass fra Christiania til Bergen landverts (landeveien). På baksiden av passet har lensmannen i Borgund i Lærdal skrevet følgende den 29. januar: aarsagen hvorfor han Reiser saa Langsomt er at Passhaveren har Frøsen fordærvet paa sine Been, paa Fillefjeldet . Han ankom Voss i april og 28. juni viser han passet til politimester Friele i Bergen.

Uønskete folk sendt vekk

Det å reise uten gyldig pass kunne fort straffe seg. Personer som kom til Bergen på denne måten, risikerte å bli fengslet i Manufakturhuset. Byen var også rask med å sende hjem igjen uønskede elementer.

Michael Mathiesen Dorph slapp i januar 1822 ut fra Manufakturhuset i Bergen, hvor han hadde sonet for bedrageri. Politimester Friele utstyrte ham med reisepass slik at han kunne og skulle reise hjem til sitt hjemsted Larvik. Reisen skulle skje via landeveien - den almindelige Postvei .

Maadelig af vext

Den 31. juli 1822 får Kiøbmand Michael Krohn af Bergen utstedt et reisepass for å reise sjøveien fra København til Bergen. Det oppgis at han er 29 år gammel, født i Bergen og at han snakker norsk. Han er dessuten maadelig af vext og proportunerit af bygning, og har blondt hår og blå øyne. Siden Krohn kunne skrive, signerte han derfor reisepasset selv.

På baksiden av reisepasset er det påført at han viste frem passet sitt den 5. august 1822 til Helsingørs hovedvakt, og at han også foreviste passet ved Bergen politikammer den 21. august samme år.

Michael Krohn var født 1793 i Bergen og kom fra en av byens fremste kjøpmannsslekter. Etter fullført skolegang i Bergen, tok han handelsutdannelse i utlandet. Da han var ferdig med utdannelsen, tok han del i familiebedriften Krohn & Co (tidligere Wollert Krohn handelshus).

Etablerte Det Bergenske Dampskibsselskab

Utover på 1800-tallet var Michael Krohn en sentral skikkelse i næringslivet i Bergen. Hans første store prosjekt var etableringen av Det Bergenske Dampskibsselskab i 1851. Da Krohn ønsket å etablere et skipsverft i Solheimsviken møtte han stor motstand, men i 1855 ble Bergens Mekaniske Værksted grunnlagt. Det skulle gå mange år før de økonomiske problemene ble overvunnet, men ifra 1872 bedret økonomien seg, og verftet ble raskt et av landets største. Michael Krohns gate i Solheimsviken er oppkalt etter ham.

Krohn bosatte seg på sine eldre dager på lystgården Wernersholm i Hop i Fana. Da Bjørnstjerne Bjørnson i 1859 skrev teksten Ja, vi elsker, var dette nettopp på besøk hos Michael Krohn på Hop.

POLITIMESTER FRIELE:
Tegning av J.F. Dreyer
MICHAEL KROHN: Portrett av M. Krohn som kan bekrefte at beskrivelsen fra passet stemmer godt overens med hvordan han så ut.