Dette fremgår av årsmeldingen til Kirkens SOS i Bjørgvin. Vel 30.000 oppringninger betyr at om lag 20 prosent av alle telefonene til Kirkens SOS på landsplan havner ved og blir besvart av de 180 frivillige medarbeiderne i Bergen. I tillegg til de mange telefonhenvendelsene, har man besvart knapt 1000 henvendelser via Internett.

Og stadig flere telefonsamtaler mottas av Kirkens SOS i Bjørgvin. Daglig leder Greta Gramstad forteller til Bergens Tidende at man hittil i år har besvart 1000 flere telefoner enn til samme tid i fjor.

— Dette skyldes både økt kapasitet og at vi så langt i 2004 har kunnet drive uten tekniske feil på telefonlinjene. Vi har fått flere frivillige medarbeidere. Dette gjør oss i stand til å besvare flere telefoner ved senteret vårt i Bergen, sier Gramstad.

Ensomhet og psykiske lidelser topper statistikken over temaer det samtales om på den kirkelige krisetelefonen. Ifølge styret i Kirkens SOS i Bjørgvin ringer de fleste mer enn en gang, og mange ber om forbønn. Andre vanlige temaer er relasjonsproblemer, sykdom, rus, seksuelle overgrep og barnevernsproblematikk. Man møter også innringere som forteller om voldtekt og mishandling. Inntrykket fra telefonsamtalene tyder på at det er mange som ikke anmelder slike overgrep.

Selvmordstanker

Om lag 1000 samtaler kom fra mennesker med selvmordstanker.

— Vi får også tilbakemeldinger som forteller at samtalen med Kirkens SOS var det som akkurat da hjalp dem til å makte å velge livet fremfor døden - selv om de i selve telefonsamtalen ikke fortalte at de var i selvmordsfare, heter det blant annet i årsrapporten.

Gramstad mener imidlertid at statistikkene trolig viser en underrapportering av innringere med selvmordstanker.

— Vi tror at flere befinner seg i en potensiell selvmordssituasjon enn dem som gir klart uttrykk for det. En del mennesker tenker sannsynligvis på muligheten av selvmord, men snakker om andre temaer når de ringer oss. Dette gjør de for å vinne tid og for oppmerksomhet rundt andre spørsmål. Derfor skal vi ikke undervurdere selvmord som problemområde i vårt arbeid, sier hun.

Jenter på nett

Mens det ofte er voksne personer som slår telefonnummeret til Kirkens SOS når de havner i personlige kriser, er SOS-tjenestens internett-tilbud nesten bare brukt av tenåringsjenter og unge kvinner under 30 år.

— Det er helt påtakelig at vi får en helt annen gruppe mennesker på internett enn på telefon. Hele 90 prosent av dem som skriver til oss på internett er unge jenter og kvinner.

I alt skrev 2300 personer slike SOS-meldinger. Nesten 1000 av disse internett-meldingene ble besvart av medarbeiderne ved senteret i Bergen. I henvendelsene på nettet er psykisk smerte og selvmordstanker de hyppigste temaene. Men også relasjonsproblemer, selvskading, seksuelle overgrep, ensomhet og sorg går igjen.

— Det er helt tydelig at unge jenter opplever det svært vanskelig å snakke om temaer som selvmord, seksuelle overgrep og spiseforstyrrelser. Det er lettere for dem å formulere seg skriftlig om det som er vanskelig. Derfor er SOS-tjenesten på internett en viktig tjeneste, som åpenbart treffer denne spesielle aldersgruppen, sier Gramstad.

Flest menn

Statistikkene til Kirkens SOS forteller ellers at litt flere menn enn kvinner ringer inn for å snakke om sine problemer og kriser.

Økonomisk har Kirkens SOS lagt bak seg et godt år med et overskudd på nesten 165.000 kroner på et budsjett med en inntektsramme på nesten 2,7 millioner kroner. Offentlige bidrag fra stat, fylkeskommune og kommuner på Vestlandet utgjorde knapt 1,5 millioner kroner. Kirken og lokale menigheter har bidratt med 265.000 kroner, der det meste kommer fra kirkeoffer. Nesten 800.000 kroner er kommet inn som ekstraordinære gaver.

KRISETELEFON: Stadig flere mennesker i personlig krise ringer til Kirkens SOS. Hittil i år har man hatt en økning på 1000 telefoner som er besvart av Kirkens SOS i Bergen, sier daglig leder Greta Gramstad.