Hans forrige DNA-analyse var rutinemessig slettet.

I midten av oktober i år ble 32-åringen fra Litauen kontaktet av politiet. Ville han på nytt avgi DNA-prøve i Monika-saken?

Mannen, som har vært bosatt i Bergen, svarte ja. Få dager senere ble han pågrepet, siktet for drap på Monika Sviglinskaja (8) i 2011.

DNA-prøve i 2011

32-åringen avga også DNA-prøve i 2011, da han ble avhørt som vitne dagen etter Monikas død.

Denne prøven var utilgjengelig for politiet da saken ble gjenåpnet i mai i år, siden Monika-saken først hadde blitt henlagt.

Folkehelseinstituttet (FHI) skal i utgangspunktet kun ta vare på DNA fra mistenkte, siktede eller dømte. Tidligere er de blitt sterkt kritisert for ulovlig å ha tatt vare på DNA-et til tusenvis av mennesker som har vært vitner.

Politiregisterloven stiller strenge krav om når DNA-analyser skal slettes. I sommer startet slettingen av 7000 profiler. Til nå er rundt 300 slettet, ifølge FHI.

«Cold case»-gruppe

Politiadvokat Asbjørn Onarheim, som er påtalejurist for den gjenopptatte etterforskningen, sier det er «et paradoks» at det akkurat nå pågår en storstilt sletting av gamle referanseprofiler. Onarheim mener slettingen av referanseprofiler kan føre til store problemer når gamle saker tas opp igjen.

— I et oppklaringsperspektiv er det veldig, veldig uheldig at referanseprøver slettes for evig tid. Det er temmelig håpløst. Det er større og større oppmerksomhet på å se på gamle, uoppklarte saker på nytt. Nå skal det også komme en egen «cold case»-gruppe i politiet, sier Onarheim.

Forsvunnet eller døde

I Monika-saken ble flere personer spurt om å avgi ny prøve. I 2011 fikk FHI ikke en profil på sporene fra åstedet, som beltet som ble funnet rundt halsen til Monika.

Siden instituttet i fjor utvidet antallet markører de kan analysere, fikk de denne gangen en delvis DNA-treff. Dermed meldte behovet seg for nye prøver.

— Men det er ikke sikkert man alltid får til det. Folk kan være forsvunnet eller døde. Hadde vi fått bruke tidligere referanseprøver, kunne vi umiddelbart ha sett samsvar mellom personen som nå er siktet, og det nye DNA-funnet i saken, sier Onarheim.

— Heldigvis bodde han fortsatt i Bergen og stilte frivillig til ny DNA-prøve.

Lurer på konsekvensene

Også flere andre vitner i saken ble spurt om å avgi nye, såkalte referanseprøver - som typisk skjer ved å skrape av hudceller i munnhulen med en vattpinne.

— Sletting av gamle DNA-prøver har også en tung personvern- og rettssikkerhetsside?

— Ja, det har det. Men det er snakk om forsvarlig oppbevaring av opplysninger hos en statlig institusjon. Det brukes ikke til noe, men kan få stor betydning for oppklaringen av saker, sier Onarheim.

FHI har til nå lagret alle profiler de har utviklet. Det er også FHI som sender DNA-profiler til Kripos for lagring og søk i DNA-registrene.

Divisjonsdirektør Bjørn Magne Eggen i FHI sier de med interesse har registrert at politiet systematisk vil se nærmere på «cold cases».

— Vi lurer jo på hvilken betydning det vil få for slettingen av profiler, sier han.

- Støtter Kripos

I brev til Kripos har Eggen pekt på flere problemer ved å slette referanseprøver. Øverst på listen er «uoppklarte saker hvor oppdragsgiver ber om ny gjennomgang med ny vurdering og eventuelt nye undersøkelser i saken» og «henlagte saker der sporprofiler er registrert i sporregisteret».

— En referanseprøve kan klart ha stor verdi hvis man skal gjenoppta en gammel, uløst kriminalsak - og der man for eksempel klarer å fremstille en ny DNA-profil ved hjelp av ny teknologi. Dette er et spørsmål som overordnede må ta stilling til, sier Eggen.

Via informasjonsavdelingen i Politidirektoratet (POD) sier Knut Smedsrud, avdelingsdirektør i politifagavdelingen, at den pågående slettingen av DNA-profiler er Kripos sitt ansvar - og at POD støtter det som Kripos har gjort i saken.

BT retter: I en tidligere versjon av denne saken, sto det at både Kripos og FHI hadde lagret referanseprofiler ulovlig. Kripos har ikke lagret profilene.