Sommeren 2004 drar Anne på sykkelferie til Danmark sammen med kjæresten. Hun er 21 år og har akkurat avsluttet et år på friluftslinjen ved Nordfjord folkehøyskole.

På den varme julidagen, sykler Anne og kjæresten til stranden for å bade. Men det er noe som ikke stemmer. Hun føler seg så svimmel og rar. Beina beveger seg så rart når hun sykler.

Fremme på stranden går hun ut i vannet for åsvømme, men oppdager til sin overraskelse at kun den ene armen gjør svømmetak. Den andre lystrer ikke. Kjæresten ser at noe er galt, kommer ut i vannet og får Anne opp på stranden.Hun klarerikke å snakke, istedet kommer uforståeligelyder ut.

— Inne i hodet mitt var alt klart, men det kom bare babbel ut av munnen, forklarer Anne.

Hadde det ikke vært for en snarrådig kjæreste som raskt tilkalte ambulanse, kunne det gått riktig ille.

Sang «Ja vi elsker »

På Veile sykehus blir det konstatert hjerneinfarkt. En kritisk blodpropp i hennes venstre hjernehalvdel. Hun blir satt på sterke, blodfortynnende medisiner intravenøst. Anne husker alle detaljer, men kunne ikke si et ord eller bevege seg.

Etter hjerneinfarkt er det er viktig å jobbe med logoped umiddelbart. En metode er å få pasienten til å synge. Den eneste norske sangen den danske logopeden kunne var den norske nasjonalsangen.

— Det var en absurd situasjon. Jeg lå med blodpropp i hjernen og sang «Ja vi elsker» mens legene pumpet meg full av medisin.

Glad for å leve

Etter en uke blir Anne overflyttet til Norge og Haukeland sykehus. Hun er fremdeles helt uten tale og har omfattende lammelser i høyre side av kroppen. Hun kan ikke gå og trenger hjelp til alle basale behov.

Fra å være en aktiv fotballspiller og jobbe som badevakt på Nordnes sjøbad, er hun nå rullestolbruker uten taleevne.

— Det var forferdelig. Jeg kunne ikke engang lage en grimase, ikke si et ord. Jeg var som fengslet i min egen kropp, forteller 28-åringen.

På tross av de omfattende skadene, er Anne glad for å være i live.

— I verste fall kunne jeg dødd. Takk og pris forat jeg lever, sier 28-åringen.

Ti lange måneder senere ligger hun fortsatt på nevrologisk avdeling. Hun får lov til å reise hjem av og til på helgepermisjon. Men hun er fullstendig avhengig av foreldrenes hjelp.

Fremdeles er årsaken til hjerneinfarktet uklar. Anne var i utgangspunktet helt frisk. Ingen i familien hadde heller hatt blodpropp. Hvordan kunne en ung, sunn og slank 21-åring få hjerneinfarkt?

Klar sammenheng

Først to år senere ble legene oppmerksom påsammenhengen mellom hjerneinfarktetog p-pillene. Hun fikk da muligheten for å søke erstatningvia Norsk pasientskadeerstatning.Norsk Legemiddelforsikring fastslo i april 2008 at det var en klar sammenheng mellom bruken av p-pillen Yasmin og skaden som Anne var påført.

Anne har kjent på skammen. Burde hun visst bedre? Kunne hun avverget det på noen måte? Tatt noen forholdsregler?

Men dommen er tydelig på dette punktet. Anne kan ikke klandres for skaden. Norsk Legemiddelforsikring fastslår også at det forelå årsakssammenheng mellom p-pillebruken og skaden, og at bivirkningen lå utenfor det som en bruker av p-pille må akseptere.

- Uforsvarlig

Siden 2002 har helsesøstre og jordmødre med etterutdanning hatt rett til å rekvirere gratis p-piller til jenter i alderen 16 til og med 19 år. Annes mor er svært kritisk til praksisen.

Hun tror skaden kunne vært unngått, dersom flere hadde blitt undersøkt i tiden etter de startet med p-piller. Siden skaden som regel inntreffer det første halvåret med p-pillebruk, kunne risikoen vært avdekket om samfunnet tok seg råd til en blodprøve, mener hun.

— En enkelt blodprøve ca seks uker etter påbegynt p-piller kan påvise protein S og om man står i fare for å få blodpropp eller hjerneinfarkt. Det er helt uforsvarlig å dele ut gratis p-piller basert på samtaler på helsestasjoner. Unge jenter kjenner ofte ikke til familiens sykdomshistorie, sier Annes mor (62).

Anne blir også skremt av å høre om unge jenter som får p-piller uten at foreldrene vet det.

— Det er skummelt at jenter helt ned i 13-års alderen får tak i p-piller bak ryggen på foreldrene.

Hun kunne ønske hun var i stand til å reise rundt på skoler og snakke med jenter om hva hun har opplevd. Men språket strekker ikke til.

Hemmende

Hjerneinfarktet påførte Anne en hjerneskade som medfører at hun i dag lider av afasi og har en betydelig kognitiv svikt. Hun er erklært 100 prosent arbeidsufør og 59 prosent medisinsk ufør. 28-åringen har lammelser i høyre kroppsdel og fortsatt store vansker med ålese og ådelta i lengre samtaler.

Hun opplever det manglende språket som det vanskeligste.

— Det verste er å bli ledd av på butikken om jeg sier noe rart. Gamle damer som himler med øynene over at jeg bare bruker én hånd.

Luften ut av ballongen

Før Anne ble skadet, var hun en svært aktiv friluftsjente. Skaden har gjort det umulig for henne å dyrke de samme interessene som før. Vennene var knyttet opp til miljøene fra fotballen og friluftsliv. I dag er et fåtall av dem igjen.

Da hun lå på Haukeland, rant det inn besøk fra venner. De fylte rommet hennes med gassballonger. Etter noen måneder ble det stille.

— Men luften gikk vel på en måte ut av både ballongene og vennene etter hvert, bemerker moren.

— Det er sårt. Etter en stund følte jeg meg som død for dem, sier Anne.

Anne priser de som er igjen. De nære båndene i familien betyr mye. Hadde hun ikke hatt familien så tett rundt seg, hun ville gått i bakken, tror hun.

Moren kaller Anne et konkurransemenneske. Behandlerne karakteriserer henne som «faglig snop». Hun gir seg ikke. Fra å sitte i rullestol uten å kunne si et ord, går Anne i dag normalt. Den lamme høyrearmen er bedre. Hun kan i dag snakke, selv om afasien gjør at hun glemmer mange ord.

De siste seks årene har Anne lest «Den lille prinsen» høyt, mens moren har notert fremgangen. Progresjonen lyser svart på hvitt.

- Godt å bli trodd

Etter fem år med runder i retten mot Norsk Legemiddelforsikring AS, ble dommen i Bergen tingrett rettskraftig i desember. Retten mener det er sannsynlig at Anne ville utdannet seg til og arbeidet som sivilingeniør dersom hun ikke hadde blitt skadet. Men partene var uenige om erstatningsutmålingen som forsikringsselskapet hadde gjort.

Dommen er unik i sitt slag, Anne vant på alle punkter, og er tilkjent en erstatningssum på nærmere 10 millioner kroner for tapt femtidig inntekt og utgifter i forbindelse med skaden.

Både hun og familien kjenner en enorm lettelse.

— Jeg kan nesten ikke tro at det er over, sier Anne.

28-åringen er fortsatt under behandling av fysioterapeut og logoped. Drømmen er å komme seg ut i en eller annen form for arbeid etter hvert. Men som hva, er ennå usikkert.

— Det er nok urealitisk å få språket helt tilbake, men målet er å få tilbake språket sånn at jeg slipper alle misforståelsene, sier Anne.

- Gledelig

Annes advokat, Bjørn Eirik Mørner Ingebrigtsen, mener dommen er viktig.

— Det er svært gledelig for min klient at denne dommen blir stående. Etter min mening en grundig og godt begrunnet dom på hvorfor hun blir tilkjent erstatningen. Min klient vil lide et stort inntektstap i framtiden og hun vil også pådra seg en rekke utgifter som hun ikke ville hatt dersom skaden ikke hadde funnet sted. Dette får hun nå erstattet, sier han.

Ingebrigtsen utelukker ikke at p-pilledommen kan få konsekvenser for andre som blir påført alvorlig skade som følge av legemiddelbruk.

— Dommen er interessant for andre unge som blir skadet, fordi det slås fast at denne type kognitiv skade gir rett til erstatning som kan benyttes til å øke selvstendigheten og trivselen i hverdagen. I tillegg aksepterer dommen en progressiv økning i antatt inntektsutvikling ved erstatningsutmålingen, sier Ingebrigtsen.

KAMPEN ER OVER: Tunge permer med saksdokumenter vitner om seks års kamp i rettsvesenet.
BJØRN ERIK LARSEN
LAMMET HØYRESIDE: Anne (28) fikk ingen forvarsler på hjerneinfarktet som rammet henne. Høyrearmen er 80 prosent lam.- Språket er det mest frihetsberøvende. Det hemmer alt det sosiale, sier Anne.
BJØRN ERIK LARSEN
VIL IKKE KOMMENTERE: Det er selskapet Bayer Schering som produserer p-pillen Yasmin. Informasjonssjef Anna-Carin Stark ønsker ikke å kommentere dommen ovenfor Bergens Tidende.- Det er Patientförsäkringen som sköter ärendet och vi har ingen insyn i detta, skriver Stark i en e-post.
SCANPIX