I fjor sommer ble Ingvild Myking drept på Hylkje i Åsane. Mykings datter og datterens venninne ble begge vitner til drapet.

Fredag skrev fagbladet Journalisten om Myking og hvordan hun har opplevd pressedekningen etter drapet på søsteren. Myking mener at det vanskeligste har vært å skjerme søsterens datter.

— Hun har følt det vanskelig at alle andre skal få vite alt mulig, men ikke hun selv. Derfor har jeg fortalt henne mye av det som står i avisene, men på min måte, sier Gunvor Myking. Det er hun som nå har ansvaret for niesen (11).

- Grådig hemmelig

Drapsdagen, den 20. juli i fjor, fikk hun vite om søsterens død via TV.

— Det var grotesk, men jeg opplevde mediedekningen som både òg. Med noen få unntak var journalistene høflige og korrekte.

Den første tiden leste familien - datteren inkludert - alt de kom over i avisene.

— Vi hadde behov for å få vite hva som skjedde. Alt var så grådig hemmelig, og vi fikk bare vite det mest nødvendige. Vi tenkte ikke over at også niesen min leste alt. Men det var ikke så mange detaljer på trykk på det tidspunktet.

Det ble det derimot da rettssaken tok til. Da kom avisoppslagene som Myking mener var de verste.

Forsider som overgrep

— Vi var glade for at drapet ble skrevet om, at det ikke ble dysset ned. Men det var også flere stygge innslag, synes søsteren. Blant annet da BA trykket et bilde av drapskniven.

— Det kunne være tøft. For å skåne jenten hadde vi ikke aviser under rettssaken. Men andre i klassen hennes leste. Og når det kommer på forsidene er det helt umulig å hindre at barn ser.

Til bladet Journalisten sier barnepsykolog Magne Raundalen at avisforsidene ofte begår overgrep mot nasjonens barn.

— Alle aviser har en barneside, det er forsiden. Den kan ikke barn unngå, den har de ikke bedt om, sier Raundalen til fagbladet.

Sosialpornografisk balanse

Gunvor Myking kjenner seg igjen i Raundalens utsagn.

— Jeg er enig. Er det voldsomme overskrifter, er det vanskelig å skjerme ungene. Derfor har jeg vært nødt til å fortelle mye. Det hun har opplevd er så ekstremt i seg selv at hun trenger lang tid på å bearbeide det.

  • Hva synes du om detaljnivået i avisene?

— Det er problematisk, særlig for den andre jenten som ble utsatt for overgrep av drapsmannen. Balansegangen mellom sosialpornografi og at folk bør få vite hva som har skjedd, synes jeg er vanskelig.

- Følte oss utenfor

I april i år ble både BT og BA felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for å ha gjengitt unødvendige detaljer i Hylkje-saken. PFU reagerte også på for stor grad av identifisering i forhold til lokalmiljøet. Det var barneombudet som klaget inn saken, med samtykke fra familiene til de den gang ti år gamle jentene.

— Det var ingen problemer å gjenkjenne hvem som var hvem for folk i området, mener Myking.

I forhold til politiet, reagerer søsteren på det hun kaller mangelfull informasjon til den nære familien.

— Jeg synes absolutt vi burde fått vite mer enn vi gjorde, selv om det ble bedre etter hvert. Jeg skjønner frykten for bevisforspillelse, men i ettertid synes jeg vi kunne fått vite mer. Vi følte oss utenfor, rett og slett, sier Myking.

Knut Egil Wang