Vondt i muskler og skjelett, psykiske plager, mage— og tarmtrøbbel. Dette er en vanlig kombinasjon hos langtidssykmeldte som har såkalt sammensatte subjektive plager.

Men i sykefraværsstatistikken, som skal bidra til å gi et bilde av folkehelsen og gi grunnlag for politiske prioriteringer, har sykmeldte nordmenn bare én sykdom hver.

— Vi risikerer å få et galt bilde av hva som feiler langtidssykmeldte. Konsekvensen kan bli at helsetjenester planlegges og forskning settes i gang uten å være i takt med hva som faktisk feiler pasientene, sier Silje Mæland. Fredag forsvarte hun sin doktorgradsavhandling etter lang tids dypdykk i sykefraværsproblematikk.

Mæland er førstelektor ved Høgskolen i Bergen ved Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi, og forsker ved Uni Helse. I perioden 2008–2012 har hun vært forsker III og stipendiat ved Uni Helse og Hemil-senteret, Universitetet i Bergen.

Pasient fikk 31 hoveddiagnoser

Mæland ga blant annet 126 skandinaviske allmennleger i oppdrag å diagnostisere ni pasienter. Legene fikk nøyaktig samme informasjon, ved å se filmer der skuespillere dramatiserte reelle pasient/lege-situasjoner. Legene vurderte likevel samme pasient svært ulikt, og ga pasientene mellom 13 og 31 ulike hoveddiagnoser.

— Ingen av diagnosene var feil, og sykmelding ble gitt på grunnlag av helhetsvurdering av pasienten, poengterer Mæland.

Ingen av diagnosene var feil, og sykmelding ble gitt på grunnlag av helhetsvurdering av pasienten. Silje Mæland

— Men de ulike vurderingene gir grunn til å stille spørsmål ved gyldigheten og nytten av en statistikk basert på primærdiagnoser. Den kan være misvisende, men viktigere er at statistikken kan gi dårligere behandling, sier hun.

— Det eser ut til å være tilfeldig hvilken diagnose legen velger som hoveddiagnose, avhengig av hvilket ståsted legen har. Noen velger psykiske diagnoser, andre muskel og skjelett. Hvis legen sender deg videre til spesialist for mage- tarmutredning, kan du være sikker på at spesialisten har mage-tarm-briller på.

Raskere friske

— Innen spesialisthelsetjenesten har vi tverrfaglige team som ser helhetlig på pasienten og behandlingen. Slike team bør vi også ha for pasienter med sammensatte subjektive helseplager, sier Mæland.

Men hun er ikke så sikker på om disse skal være i spesialisthelsetjenesten.

— Mye tyder på at det beste stedet å møte og behandle disse pasientene er i primærhelsetjenesten med fastlegen i en sentral rolle.

Kasteballer

— Hvis halvparten av langtidssyke har kombinasjoner av sykdommer, men bare vises med én sykdom, må det bety at flere har vært og er plaget med for eksempel rygg, psyke, og tarm, enn det statistikken viser? Kan dette bety at disse plagene prioriteres for lavt helsepolitisk?

— Ja, mange forskningsstudier viser at veldig mange av de langtidssykmeldte har mange plager. Vi har ingen gode rutiner for å plukke opp disse pasientene i dag. Mange får god hjelp av fastlegen sin, men mange blir kasteballer i systemet og sendt fra spesialist til spesialist. I påvente av vurdering av ny spesialist, ofte med lang ventetid, går mange pasienter sykmeldt. Flere studier tyder på at å gå sykmeldt forverrer helsen, men dette er et felt vi ennå vet for lite om ennå.