Den tidligere krigsfangen kan slå fast at han i hvert fall får 29.820 kroner i erstatning. Sjekken fikk han mandag, som første nordmann.

— Da jeg fikk brevet, trodde jeg det var fra min onkel i Amerika. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få denne erstatningen, sier Berentsen.

Han kan vente seg nye 30.000 kroner senere. Vel å merke dersom det er mer penger igjen på det tyske fondet som skal betale erstatning til fanger som ble satt til tvangsarbeid og slavearbeid under krigen.

Ragnvald Berentsen ble satt i tysk fangenskap i 1942 fordi han var med i Kristian Steins motstandsbevegelse.

— Vi var såkalte natt og tåke-fanger. Vi skulle jobbe til vi ikke orket mer. Så skulle vi bare forsvinne, sier Berentsen.

Fra 1942 satt han i fangeleir Kiel. Det var den første av flere fangeleirer og tukthus hvor han måtte sitte de kommende årene.

Berentsen sier han var heldig. Mens han i Kiel så andre krigsfanger bli dømt til døden, ble han selv dømt til seks år i tukthus. Han måtte altså sone tre av dem. De årene skulle inneholde både hardt slavearbeid, spark og slag og elendig mat.

— I Kiel satt vi på cellene våre og jobbet 12 timer hver dag. Vi fikk opp murstein som vi skulle lage sand av ved å gni dem mot hverandre.

I Kiel satt han også på cellen og laget skipsfendere til den tyske marinen. I tukthuset i Sonnenburg laget han fôringer til flymotorer. Da han kom til konsentrasjonsleiren Sachsenhausen ble han blant annet satt til å gå inn tyske militærstøvler.

— Hver dag kom det et lass med militærstøvler til leiren. Vi måtte bare ta hvert vårt par og gå rundt i leiren. Vi gikk fire mil hver dag. Til slutt klarte jeg ikke mer, gnagsårene ble for store, sier Berentsen.

Erstatning

De som satt i tyske fangeleirer jobbet også for tysk næringsliv som leide fanger fra leirene. Fondet som skal gå til erstatning til fangene er derfor et spleiselag der tysk industri og den tyske regjering har gitt 20 milliarder kroner hver.

Krigsfangenes talsmann i Norge, Kristian Ottesen, regner med at rundt 1500 tidligere krigsfanger i Norge kan få erstatning.

— Det viktigste er ikke pengene, men at tyske politikere sier at de tar ansvar for det som skjedde. Dette er en fundamental nytenkning fra Tyskland sin side og det renser luften for veldig mange. Nå viser tyske politikere seg som ansvarlige europeiske politikere, sier Ottesen, som synes 60.000 kroner er en heller symbolsk sum.

— For å si det spøkefullt, så er det en dårlig timebetaling. Men pengene kom da til slutt.

Ragnvald Berentsen har tenkt å gi de 60.000 kronene til sine barn. Det blir 10.000 på hver av de seks barna. Selv er han overrasket over at han i det hele tatt fikk erstatning.

— Da vi ble satt fri fra fangenskapet, visste vi at vi egentlig hadde rett til erstatning. Men jeg hadde aldri ventet at vi noen gang skulle få pengene.