Mens psykisk utviklingshemmede som var på institusjon for lengst har fått egne boliger, bor fortsatt 200 voksne psykisk utviklingshemmede sammen med sine foresatte. Mange har ventet i over ti år på å få egen bolig. I 1998 lovet bystyret at alle skulle få egen bolig innen 2002.

Dersom utbyggingen fortsetter i samme tempo som dag, vil behovet for alle disse menneskene først nås i 2012.

Kommunalt lovbrudd

Det er kommunerevisjonen som avdekker sviket i en ny revisjonsrapport. Den konkluderer med at kommunen har brutt sosialtjenesteloven.

«I den grad det udekkede boligbehovet (...) er knyttet til utviklingshemmede med behov for bolig med heldøgns omsorgstjenester, er det vår vurdering at dette er et brudd på kommunens plikt etter (...) sosialtjenesteloven til å gi et slikt tilbud.»

Fortsatt bor svært mange voksne psykisk utviklingshemmede med behov for heldøgns omsorgstjenester hjemme hos foreldrene.

Lovet 50 boliger i året

I 1997 ble det fremlagt en statusrapport om reformen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Den avdekket at det i Bergen var behov for 260 kommunale boliger. De sosiale tragediene sto i kø. Utslitte eldre foreldre sto på grensen til sammenbrudd.

Bystyret ba om en handlingsplan. Denne ble vedtatt i 1998. I handlingsplanen ble det lagt opp til en minstestandard for boligbygging på inntil 30 boenheter i året. Men et benkeforslag om å forsere utbyggingen til 50 boliger i året ble enstemmig vedtatt. Med en slik utbygging kunne den uverdige situasjonen for de hjemmeboende avvikles innen 2002.

Ga blaffen i eget vedtak

Men handlingsplanen fikk ingen konsekvenser. I samme bystyremøte som vedtok handlingsplanen, ble også økonomiplanen behandlet. Her vedtok bystyret at det skulle bygges seks boliger i 1999, og deretter ca. 12 boenheter i året de neste tre årene. SV gjorde oppmerksom på inkonsekvensen, men flertallet tok ikke hensyn til det.

Dermed kunne rådmannen trygt overse handlingsplanen da han i oktober samme år la frem budsjett for 1999. Han skriver:

«Hovedmålet for virksomheten på området er å utvikle et tilbud for utviklingshemmede i tråd med reformens intensjoner, og som ligger innenfor kommunens økonomiske rammer»

Selv ikke økonomiplanens beskjedne mål mente rådmannen det var mulig å nå i 1999. Bystyret klarte i det minste å vedta at det skulle legges frem planer slik at «utbyggingen kom i takt med den vedtatte økonomiplanen.»

Gjentok løftet

Bystyrets flertall brydde seg ikke om handlingsplanen da det vedtok budsjettet, men hadde ikke helt glemt den. To måneder etter, i februar 1999, vedtok bystyret under henvisning til handlingsplanen at det «planlegges og prosjekterer for en høyere utbyggingstakt for boliger for utviklingshemmede, og at dette blir fulgt opp i økonomiplanen og budsjettvedtak fra og med inneværende år.»

Det hjalp ikke stort. Rådmannen valgte å overse bystyrets klare oppfordring da han la frem økonomiplanen for årene 2000-2003. Og bystyrets flertall vedtok rådmannens forslag til økonomiplan. Men i budsjettet for 2000 heter det i et fellesforslag fra Ap, KrF, Venstre, Sp og SV at «Bystyret bestiller 25 boliger til utviklingshemmede med ferdigstillelse ultimo (i slutten av) 2000.»

Må vente i ti år

Det var et fullstendig uforpliktende vedtak. Bestillingen hadde ikke dekning i budsjettet for 2000. Ikke at det var noen grunn til å bekymre seg for pengene. I mars 2000 kunne Bergen Bolig og Byfornyelse slå fast at 25 boliger tidligst kunne stå ferdig i midten av 2002.

I desember vedtok bystyret budsjett for 2001. Dette året skulle det tas i bruk 13 boliger, og for første gang var det i økonomiplanen satt av penger til en opptrapping. 24 nye boliger var planlagt tatt i bruk i 2002. Og der stopper det også.

I årene som kommer er det ikke planlagt mer enn 25 boliger i året. Det gjenstår å se om bystyret følger opp. Skulle de det, kan boligbehovet være dekket i 2012 og ikke i år, som bystyret vedtok i 1998.