Klokken er elleve, og Parkdagen i det grønne mellom Nygård og Møhlenpris har så vidt begynt å varme opp. Bergen Musik Corps skaper stemning for svaner og de eldre som allerede har rukket å finne seg en rolig benk.

Etter hvert kommer de tuslende, en etter en, og familie etter familie. Med pledd under armen, flippfloppsandaler og badetøy under sommerkjolen slenger de seg ned nesten før de har forlatt asfalten. Musikken skifter til blues, men snøen og regnet og tungsinnet de synger om er hundre år borte.

– Nå er det sommer! Bare å legge seg ned og nyte, sier en mann og gliser under solbrillene.

En liten jente har det så travelt at hun glemmer badetrusen igjen på håndkleet, og nede i fontenen svømmer en svart hund ekstatiske runder. Avismagasin som ikke ble ferdiglest i går og forelesningsnotater som aldri blir ferdiglest, ligger side om side.

En egen opplevelse

– Hva skal vi gjøre for at alle skal føle seg vel i parken? var spørsmålet på et folkemøte for noen år tilbake.

– Ta den i bruk på forskjellige måter, svarte politiet.

Velforeningene i området og gode støttespillere tok utfordringen og laget parkdag. Gårsdagens var den sjette i rekken. Alle, fra barnehagealder til aldershjem, inviteres til blant annet ansiktsmaling, trylleshow, yoga, fløytespill og rockekonsert – og kan velge de ønsker fra menyen.

– Det er viktig å inkludere alle. De som hører til øverst i parken kan være der samtidig som vi er her, sier konferansier Kari Ramstad fra Møhlenpris velforening.

– Å sitte i Nygårdsparken er en helt egen opplevelse, likevel får ikke parken nok positiv oppmerksomhet, sier Gunnar Haugen, som var med på å starte Nygårdsparkens venner i fjor.

Rockete svanesang

Akkurat i går skortet det ikke på lovord, smil og oppmerksomhet. Barna løp parkorientering, de voksne fikk en parkvandring i åpne akser og buktende stier sammen med landskapsarkitekt Inger Hageberg.

– Nygårdsparken er spesiell i både norsk og nordisk sammenheng, sier hun og får i forbifarten støtte fra sin kollega Sissel Lerum, på vei ned til fontenen:

– De får ikke ta en meter av Nygårdsparken til noe annet!

Ole Mortensen peker ut Møhlenpris-guttenes gamle akested, Langebakken, der de lot det stå til på krybbene fra Nygårdshøyden og nesten til Marineholmen.

– Her kunne vi renne trygt, langt fra bilene. Men den gangen var det mer en utstillingspark. Det var jo forbudt å betre gresset, sier han, og er stort sett fornøyd med dagens brukspark. Til tross for at det nå ligger fjernvarme under akebakken.

Med malte sommerfugler i hele ansiktet, afrikanske trommerytmer i danserumpen, masse is i magen og iskaldt fontenevann på hele kroppen var også de yngre parkgjestene tilfreds med dagen.

– Det er så gøy når det er så mange folk, så mye musikk og så mange ting å gjøre på, sier Sigrid Ystanes (11) i en liten pause fra strikkhoppingen.

I ettermiddagssolen på benkene er det blitt flere tenåringer enn pensjonister. Rockemusikken flyter rundt i parken. Svanene er her fortsatt.

knut egil Wang
knut egil wang
knut egil wang
knut egil wang
knut egil wang