— Jeg tror det var syv i juryen som aldri hadde vært borti dette før. Det var fint at kjennelsen vår ble satt til side, sier ett av jurymedlemmene.

— Bevismessig opplever jeg mange av sedelighetssakene som helt like. Det virker helt tilfeldig hvem som blir dømt, sier advokat Line Ingebrigtsen.

I de mest alvorlige sakene i lagmannsretten er det «vanlige folk», mannen i gaten, som avgjør om en person må tilbringe mange år bak murene. Eller kan rusle ut av rettssalen som en fri mann.

Men fagdommerne som tjener til sitt daglige brød i rettssalene, har en sikkerhetsventil. Hvis de mener dommen er riv ruskende gal, kan de sette kjennelsen til side; rett og slett erklære den ugyldig.

Det betyr ny rettssak med nye dommere, en såkalt meddomsrett.

En sak i året

Denne muligheten benytter imidlertid fagdommerne svært sjelden. Gulating lagmannsrett har i overkant av 40 jurysaker i året. Normalt setter dommerne kjennelsen til side i ca. en sak i året, ifølge domstolsadministrasjonen.

Inntil 2004.

I løpet av siste halvår i fjor ble tre sedelighetssaker satt til side av fagdommerne. Sakene har dette til felles:

***** Alle tre tiltalte ble dømt i tingretten.

***** Alle tre ble frikjent i lagmannsretten av juryer bestående av legdommere.

***** I alle tre sakene var det første rettssak for et flertall av jurymedlemmene.

***** Alle kjennelsene ble satt til side av fagdommerne.

***** Alle tre ble funnet skyldig i en tredje rettssak; i en såkalt meddomsrett med tre fagdommere og fire legdommere.

***** I alle tre sakene var de syv fag- og legdommerne enstemmige i skyldspørsmålet.

- Veldig spesiell jury

En av legdommerne tar bladet fra munnen og forteller hva som skjedde på bakrommet, inne fra det aller hemmeligste. Han uttrykker tilfredshet over at juryens frifinnelse ble satt til side av fagdommerne.

— Jeg syntes det var fantastisk fint. Det var en meget spesiell jury. Jeg tror det var så mange som syv som aldri har vært borti dette før, sier personen som selv har erfaring fra en rekke saker som legdommer.

— Hvordan reagerte andre i juryen på at fagdommerne grep inn?

— Jeg tror flere, når de fikk tenkt seg om, synes det var bra.

- Tvilte på alt

Jurymedlemmet vil ikke fortelle stemmetallet, men bekrefter at det var svært nært en skyldig-dom.

— Hvordan var kvaliteten på diskusjonen?

— Jeg har aldri vært borte i en så spesiell jury. Det var enkelte som tvilte på absolutt alt, uansett hvor godt dokumentert det var. De lette etter den minste mulighet for at det ikke var slik bevisene skulle tilsi, sier jurymedlemmet.

Vedkommende visste ikke at saken allerede har vært oppe på nytt, og at tiltalte enstemmig ble funnet skyldig.

— Slik jeg oppfattet bevisene, så var det eneste riktige utfall.

- Burde avskaffes

Statsadvokat Jarle Golten Smørdal mener det er viktig at det blir avsagt frifinnelser av og til.

— Det viser at rettssystemet fungerer, sier han.

Men:

— Vi har de siste månedene sett at flere jurykjennelser har blitt satt til side. I de samme sakene har jurymedlemmer som ikke har gjort tjeneste tidligere vært i flertall. Det kan selvsagt ha betydning, sier Smørdal.

— Hva forteller det om juryordningen?

— I juristkretser er det en bred oppfatning av at ordningen burde avskaffes.