— Guri malla, det var ikke verst! Men det ville være å lyve å si at jeg alltid er så kjapp. Hvis jeg hadde holdt på med en blodprøve, måtte du bare ha ventet. Jeg er alene her i dag.

Helsesekretær Elin Sværen ved Strusshamn legekontor har akkurat tatt telefonen - fem sekunder etter at den begynte å ringe.

Hun var blant de raskeste da BT i forrige uke målte ventetiden på telefon hos 65 legekontorer i Bergen og flere av nabokommunene.

Fra fire sekunder til 17 minutter tok det å få svar. 21 av kontorene brukte mer enn to minutter på å ta telefonen. Ved syv kontorer møtte vi bare en telefonsvarer som opplyste at kontoret var feriestengt, mens forbindelsen ble brutt gjentatte ganger ved ett kontor.

- To minutter er maks

  • Det holder ikke, mener professor Steinar Hunskår ved institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

— At en ikke kommer gjennom til et legekontor på første ring, tror jeg de fleste forstår. Men når du passerer to minutter, begynner tålmodigheten til de fleste å bli tynnslitt. Jeg mener du enten må få hjelp i løpet av et par minutter, eller i hvert fall møte en telefonsvarer som forteller deg hvilken plass du har i køen, sier Hunskår.

To minutter er også fristen Helsevernetaten i Bergen kommune har satt for akseptabel ventetid på telefonen.

— Vi mener det skal være mulig for alle kontorer, også de små, å besvare en telefon i løpet av to minutter. Vi stiller ikke noe absolutt krav, men mener det er en naturlig tålegrense, sier overlege Finn Markussen i Helsevernetaten.

De mottar hvert år en håndfull klager på tilgjengeligheten hos fastleger i Bergen.

- Handler om holdninger

Steinar Hunskår gjennomførte i 2003 en undersøkelse av telefontilgjengeligheten ved 100 fastlegekontorer. Den viste at antall medarbeidere på jobb og tekniske telefonløsninger hadde liten innvirkning på ventetiden - men at holdningene til de ansatte ved kontorene trolig spilte en vesentlig rolle.

  • Ventetid på telefonen er en viktig indikator på hvor god service kontoret gir pasientene. Vi tror at en den del av forskjellene handler om hvor høyt kontorene prioriterer det, sier Hunskår.

Han påpeker at telefonen er folks viktigste redskap for å komme i kontakt med legen sin på.

— Vi har ingen kultur for bare å møte opp hos legekontoret her i landet, så telefonen er helt essensiell i kontakten med fastlegen.

Hunskår har forståelse for at små kontorer kan slite med kapasiteten om sommeren.

— Men jeg forventer av fastlegeordningen at det skal være god tilgjengelighet også om sommeren. Det må være mulig å komme gjennom til fastlegekontoret sitt hele året, sier professoren.

Opplyste ikke om vikar

Flere feriestengte kontorer opplyste ikke på telefonsvarer om noen vikar, men henviste pasienter til legevakten for akutt hjelp.

  • Det skal de ikke gjøre. Hvis de stenger, skal de alltid ha en kollega ved et annet kontor som vikarierer, og de skal opplyse pasientene om det, sier Markussen.

Helsevernetatens undersøkelser viser at de fleste oppringningene til fastlegekontorene dreier seg om timebestillinger.

— Derfor har vi anbefalt kontorene å ta i bruk andre metoder som SMS og internett til timebestillinger, sier Markussen.

Også Hunskår mener slike løsninger for bestilling av resepter og enkle kontrolltimer vil være nyttig.

— Det er ikke egnet for å vurdere symptomer og hastegrad, men det kan avlaste dem som tar telefonen, slik at du lettere kommer gjennom når du trenger å snakke med helsepersonell, sier han.

Synes du det er lett å komme igjennom på telefon til fastlegen? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.