• Jeg er litt nervøs. Har aldri svømt så langt før, sier Ove Hansen før han glir ned i sjøen. En hel mil skal han svømme i Nordåsvannet. Slikt kan man også bruke ferien til.

— Konemor e' steik forbanna, sier Ove Hansen før han går for å hente våtdrakten. Fruen skulle gjerne sett at han var mer hjemme, og kanskje trente litt mindre.

Det hjelper tydeligvis fint lite. I dag skal en ny grense sprenges for 43-åringen.

Nevn én du kjenner som hadde giddet å bruke sommerferien på å svømme en mil i Nordåsvannet. Ingen? Skjønner. Men Ove er ikke hvem som helst. Han er en jernmann av dimensjoner, på stadig jakt etter nye utfordringer. En mil har han aldri svømt før, men i dag er dagen. Fire-fem timer regner han med å bruke.

Smørehjelp

Jan Erik Pettersen gjør klar følgebåten. Der skal også Oves nevø, Gottfred Andenes jr (9) være med og ha ansvar for matforsyning.

— Jeg skal gi ham vann, farris, sportsdrikk, cola, banan og sjokolade. Og en øl når han er ferdig, ramser Gottfred opp. De siste to hundre meterne skal han få hoppe i sjøen og svømme i mål sammen med onkel Ove. Men det er altså en stund til ...

— Gottfred, hjelper du meg å smøre skikkelig under armene? Ove er konsentrert og spent. Ganske sikker på at han skal klare det, men likevel. Nervøs.

— Jeg tror jeg må hoppe uti snart, før jeg tisser i buksen, ler han småskjelvende og tripper på bryggen.

Drømmen har ligget der i to år. Nå står Ove og stirrer utover speilblankt vann på Nordåsen. Han skal svømme langs land fra Straume bro (Bergen Motorbåtforening), forbi Kyrkjetangen, helt inn i Fjøsangerbukta og tilbake samme vei. Hvor mange svømmetak som venter, klarer vi ikke å forestille oss.

— Eg e' kanskje litt gal, innrømmer Ove og retter på badehetten. Gottfred nikker samtykkende og smiler.

To triathlon i sommer

Mens vi andre dødelige har brukt ferien på å lese bøker, spise grillmat, drikke utepils og kanskje spilt litt kosebadminton, har Ove syslet med helt andre ting. Ikke mindre enn to triathlon har han deltatt i, ett i Tyskland og ett i Sverige.

— Jeg begynte med triathlon for syv år siden. Det er nok blitt en besettelse.

— Han har svart belte i karate også, røper Jan Erik. Og har trent hele livet. Håndball, svømming, alt mulig.

Det er da vi begynner å skjønne at vi må advare alle andre: Don't try this at home. Nårdåssvømmingen, altså. Bare tanken kan gi deg krampe.

— Hva blir jernmannens neste mål, da?

— Vel. Jeg har en drøm langt bak i hodet om en gang å svømme rundt Osterøy. Men det må bli lenge til, understreker Ove. En sånn tur tar en uke eller to, med overnattinger og greier.

— Kunne du tenke deg å gjøre som Nordkappsvømmeren, da?

— Nei, så galen e' eg ikkje!

Nei vel, nei.

Vi roper lykke til fra kaien idet Ove glir stille utover, retning Kyrkjetangen.

Pinadø

På telefonen, fire timer og femtien minutter senere:

— Hei, er det Ove?

— Hallo, ja (pust, pes), jeg klarte det! Fy f..., de måtte bære meg opp på land her.

Pinadø. Han klarte det. Nettopp ferdig. Hvordan?

— Da jeg passerte Fana roklubb på tilbakeveien, var jeg utrolig sliten. Men da tenkte jeg: «så lenge jeg er på vei tilbake igjen, kan jeg ikke snu», forklarer Ove og legger til:

— Én ting er å svømme fem kilometer (pust, pes), men så skal du tilbake igjen og. Jeg verker over alt. Nå skal jeg ha meg en øl.

Aldri mer, peser jernmannen. Men den er det vel noen som har hørt før?

ENSOMT: Det er ensomt å være så sprek som Ove Hansen. Kjenner du noen som hadde orket å svømme med ham i ti kilometer? Midt i ferien?<p/>FOTO: KNUT STRAND