Bjarte Engelsen Syse har arbeidet som fengselsbetjent i Bergen Fengsel i tre år. Men en diagnose han fikk som syvåring gjør at han ikke får ta utdanning og bli faglært betjent.

I 2005 ble Syse godkjent som vikar etter intervju og omfattende tester. Han har hele tiden vært åpen om sin diabetes.

Bråket startet først da Syse søkte Fengselsskolen, og fikk avslag. Etter to år som ekstrabetjent ved Bergen fengsel, fikk han i fjor sparken. Begrunnelse: Han har diabetes.

_Les mer:

Avviser diskriminering_

Ble sparket

— Jeg mistenkte at diabetesen kunne ha noe med saken å gjøre, og kontaktet fagforbundet, sier Syse.

Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund (NFF) ba Kriminalomsorgen avklare hvorvidt personer med diabetes kan tas inn på fengselsskolen eller ikke.

12. februar i fjor vedtok aspirantnemnden at søkere med diabetes 1 ikke tilfredsstiller kravet til god helse.

Syse ble dermed avvist av den samme nemnden som godkjente han som ekstravakt. Fagforbundet ville prøve saken i retten, men det endte med forlik. Syse fikk ikke bare jobben tilbake, men ble fast ansatt. Fengselsskolen må han likevel se langt etter.

- Stigmatiserende

— Dette er bare en halv seier. Vi mener at Syse og andre diabetikere bør få fengselsskolen, både av hensyn til ham selv, innsatte og arbeidskolleger, sier Rita Bråten, nestleder i NFF.

— Synet på diabetes må endres, man må slutte å stigmatisere en hel gruppe. Jeg tror det bygger på fordommer fordi man vet for lite, sier Syse.

_Les også:

Går motsatt vei_

Han får støtte fra kollegene Christian Kvalvåg og Frode Steinset, som også har diabetes. BT treffer dem utenfor de høye fengselsmurene i Åsane.

Kvalvåg har vært ekstrabetjent ved fengselet i to år, og har fått like mange avslag fra fengselsskolen.

— Til tross for relevant utdanning og gode tjenesteattester blir jeg ikke funnet verdig, sier Kvalvåg som føler seg diskriminert på grunn av sykdommen.

— Det er et paradoks at arbeidsgiver finner oss gode nok, mens de som skal utdanne oss til samme jobben som vi allerede utfører, ikke gjør det.

Gjør samme jobben

Som ekstrabetjent gjør Kvalvåg det samme arbeidet som de faglærte betjentene.

— Det er bare noe papirarbeid de ikke kan gjøre, men i risikosituasjoner jobber vi på lik linje, sier fengselsbetjent Ronny Sleire, leder i Bergen Fengselsfunksjonærers Forening.

Han ønsker diabetikere på skolebenken.

— Flere av dem er dyktige folk med gode tjenesteuttalelser, men et rigid system hindrer dem i å komme inn på fengselsskolen, sier Sleire.

- Urettferdig

Frode Steinset utviklet diabetes i voksen alder, 18 år etter at han fullførte fengselsskolen og ble fast ansatt i Bergen fengsel. Dermed fikk sykdommen ingen konsekvenser for hans arbeidssituasjon.

— Hadde jeg utviklet diabetes før i livet hadde jeg ikke vært her i dag, sier Steinset som synes regelverket slår urettferdig ut.

— Er det situasjoner hvor diabetes er et problem i jobben?

— Ikke så lenge sykdommen er godt regulert. Selv har jeg god kontroll og har aldri hatt problemer i jobbsammenheng, sier Syse og får samtykkende nikk fra kollegene.

_Les mer:

Diabetesforbundet krever endring_

I tillegg til det faglige utbyttet, ønsker Syse seg skoleplass av økonomiske grunner. I dag tjener han mindre enn sine faglærte kolleger.

Hva mener du om forskjellsbehandlingen? Si din mening!

Ørjan Deisz