«Den 24.4.1630 ble en kvinne henrettet. Hun hadde stjålet fra Jens Wistens klokker. Åtte dager tidligere hadde hun stått brud i Korskirken. 2 tyver som hadde stjålet fra Jochum reipslager, ble hengt 31. januar 1631.»

Harald J. Hansen, trykksak om Det Gamle Rådhus

De tre navnløse forbryterne satt i Rådhuskjelleren i Det gamle rådhuset og ventet på dommen sin. Opptil 12 mennesker kunne sitte i en av de trange, mørke cellene. Både kvinner og menn satt sammen. Stanken må ha vært grusom.

Fengsel i sentrum

I 1990 ble Bergen fengsel åpnet på Hylkje. Da fangene ble flyttet fra det gamle Bergen kretsfengsel, markerte det slutten på mange hundre års fengselsdrift i sentrum av byen.

En rekke steder har vært husrom for fanger siden Rosenkrantz-tårnet huset noen av de første på 1400-tallet. Hva som ble sett på som forbrytelser og synet på straff har forandret seg parallelt.

Et av de mest kjente stedene hvor fanger har tilbrakt tid, er Rosenkrantztårnet. Det er det første stedet vi vet at bergenserne har hatt forbrytere. Tårnet er påbegynt rundt 1270, men fangehullet ble først bygd og tatt i bruk mot slutten av 1400-tallet eller begynnelsen av 1500-tallet. Det lille rommet er så vidt høyt nok til å stå oppreist i og måler om lag 4x1 meter. Den eneste lyskilden er en liten luftesprekk.

Det finnes få skriftlige kilder som sier noe om hvem som satt her og hvorfor, men man tror at fangehullet først og fremst ble brukt til svært voldelige fanger fra de lavere sosiale lag. 25. februar 1884 skriver arkitekt Peter Blix: "Gamle Folk vil endnu kunne erindre den Mand der siste Gang sad i dette Hul." Det er derfor sannsynlig å tro at fangehullet ble brukt til litt ut på 1800-tallet.

Har du skurker i slekten? I Digitalarkivets databaser kan du finne ut om dine slektninger har en kriminell fortid.

Henrettelser på Nordnes

I Rosenkratztårnet satt fanger i varetekt og ventet på å få saken sin opp. Datidens forbrytelser ble straffet med enten bøter, straff på kroppen, henrettelse eller forvisning. De som ble forvist ble gjerne sendt til Finnmark, hvor de ofte ble boende livet ut.

De verste forbryterne endte sine dager på Nordnes, hvor flere ulike steder er blitt brukt til henrettelser.

1700-tallet var starten på opplysningstiden, og også Norge ble påvirket. Barn ble tatt ut av gruvedrift og humanismen begynte å påvirke synet på skolegang og barneoppdragelse. Dette forplantet seg også til fengselsvesenet.

– Oppdragersynet ble viktig i forhold til fangene. På 1700-tallet kom også fengsel for å straffe forbrytere. Midt på 1500-tallet opprettet kong Fredrik II en straffeanstalt på Bremerholm verft midt i København. Det ble vanlig å sende norske forbrytere tid, gjerne som et alternativ til dødsstraff. Bergenske forbrytere ble sendt til «Slaveriet på Bremerholm» frem til 1739. Da ble det opprettet Slaverier ved de norske festningene, sier byhistoriker Anette Friis Pedersen.

Hun har skrevet om fengsler i Bergen både i boken «Bergen – historier bak fasaden» og på museumsnettstedet bergenskartet.no.

Straffene var basert på først basert på bylovene, men etter reformasjonen i 1536 ble Bibelen viktigere. Brannstifting eller uforsiktig omgang med ild var en av forbrytelsene som ble slått svært hardt ned på.

Slaveriet

I Bergen ble Bergenhus festning brukt som fengsel for de fangene som hadde fått sin dom. I dag er bygningene som huset Slaveriet borte.

– De som satt på Slaveriet ble sett på som samfunnets verste. Voldsforbrytere og menn som fikk barn utenfor ekteskapet var blant dem som ble satt på Slaveriet, sier Friis Pedersen.

Lederne for den såkalte strilekrigen i 1765 satt også på Slaveriet. Det var stor misnøye med store skatteøkninger som kom i 1762, og 18. april 1765 jagde tusener av bønder fogd Bildsøe gjennom hele Bergen sentrum. 31 år gamle Ole Jonssen Heivig fra Exingerdahl (Eksingedalen) og den 60 år gamle tibarnsfaren Ole Erichsen Swindahl ble satt inn fra 1768 til 1771. Begge ble dømt til livstid, og det er usikkert om de ble benådet, døde i fangenskap eller ble overført til andre fengsler.

Om natten sov fangene på Slaveriet som sild i tønne, og om dagen gjorde de tvangsarbeid i byen. Store deler av Bergenhus festning kan være bygd og vedlikeholdt av slaver. I Oslo og Akershus hogde de stein som ble brukt til slottet og universitetet. Løvene utenfor Stortinget er også hogd ut av en slave.

– Det var også mulig for private å leie straffanger til byggearbeider, sier Friis Pedersen.

Trollkjerringarresten

De fangene som ikke hadde fått noen dom satt i varetekt i Rådhuskjelleren. Her kunne de sitte i opptil et år og vente på straffen sin. Gjest Bårdsen var en av de mer berømte fangene som oppholdt seg her. Som de fleste andre fengslene han var innom, kom han seg også helskinnet ut herfra.

Det var ingen luftegård for dem som satt i Rådhuskjelleren, og i den grad de har fått bevege seg, var det i gangen utenfor cellene. Navn og bilder er risset inn i både vegger og dører i fangehullene.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TA MEG MED: Fangene som satt i Rådhuskjelleren hadde mye tid å fordrive. En av de få aktivitetene de hadde mulighet til å bedrive, var å risse inn kunstverk på veggene. (Foto: Heidi Torkildson Ryste)

En av cellene ble kalt Trollkjerringarresten. Kvinner og menn som ble anklaget for hekse— og trolldomskunst tilbrakte sine siste dager i Rådhuskjelleren.

« I 1632 ble en pike grepet. Hun ble anklaget for å ha fått et skip til å forlise, men etter at hun var pint og dømt, tilsto hun at det var Herlofs Anne som var den skyldige. Sistnevntes hals ble den 19. juni tirsdagsnatt omdreiet i fengselet. 7. mai 1633 ble en jungmann brent for trolldom.»

Harald J. Hansen, trykksak om Det Gamle Rådhus

På 16- og 1700-tallet ble også psykisk syke mennesker satt i fengsel. I 1662 ble det laget to celler for sinnslidende, som ble kalt Dårekisten. I 1676 ble det Dårekisten utvidet med enda to celler.

Før Bergen fikk sitt eget Slaveri i 1739, ble fanger sendt til København. Her gjorde de tvangsarbeid på Bremerholm orlogsverft og bygde skipene Danmark brukte på alle sine tokt.

Umoralske kvinner

I tillegg til Slaveriet ble også et tidligere barnehjem like ved dagens rådhus, brukt som fengsel. I 1744 ble det gjort om til tvangsarbeidsanstalt for voksne, og i 1789 ble det tukthus for mannlige tyver. Tukthuset ble også den alminnelige straffeanstalten for kvinner. Bygget fikk navnet Tukt- og Manufakturhuset. Bygningen finnes den dag i dag, men innsiden er gjort om til kontorbygg og det finnes få spor etter de forholdene fangene levde under.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TUKT— OG MANUFAKTURHUSET: I dag blir bygget ved Rådhuset brukt til kontorer. Før det har det vært både skole og fengsel. (Foto: Leif Gullstein)

De fleste kvinnene som satt på tukthuset, var der på grunn av brudd på seksualnormene. Det var meget strenge regler for seksuell praksis, det viktigste var at seksuelt samliv utelukkende hørte hjemme innenfor ekteskapet.

Overgangen var stor da Bergen kretsfengsel ble tatt i bruk i 1867. Det nybygde fengselet erstattet Rådhuskjelleren og etter hvert Slaveriet og Tukt- og Manufakturhuset. Fengselet er tre etasjer høyt og har 57 celler på begge sider av en langsgående korridor.

- En koselig stor familie

– Den store forskjellen var at det bare skulle sitte én på hver celle. Fangene skulle sitte mye for seg selv, og ha minst mulig kontakt. Fengselet var bygd etter Philadelphia-metoden, med vifteformet luftegård og vaktrom i midten, slik at de ansatte hadde oversikt over mange fanger, sier Friis Pedersen.

Enecelle-prinsippet ble raskt brutt i takt med at antallet fanger økte. I Kretsfengselet skal det ha vært en god tone mellom de innsatte og ansatte. En kvinne som jobbet syv år som betjent på 1980-tallet beskriver forholdene slik: « Vi var som en koselig stor familie».

Om alle delte denne oppfatningen er vel tvilsomt, men også følgende vandrehistorie fra 1916 tyder på gode forhold:

Da det brant i Bergen i 1916, var det fare for at Rådhuskvartalet skulle gå med i brannen. Ledelsen ved fengselet så ingen annen mulighet enn å slippe ut de innsatte. Fangene ble bedt om å møte opp igjen dagen etter, og med unntak av en eller to fanger skal alle ha møtt opp.

Kilder: Anette Friis Pedersen, «Bergen - Historier bak fasaden», bergenskartet.no, Caplex, Wikipedia