Da spilleautomatene ble forbudt 1. juli i fjor forsvant en gullgruve for idrettslag, korps og flere andre «gode formål». Det offentlige har forsøkt å kompensere for millioninntektene som forsvant, men nå er idrettslagene tvunget til å gå nye veier etter at bankkontoene begynner å gå tomme. Bingo er så langt ett av svarene.

— Vi har fått henvendelser fra to selskaper i Bergen som driver med bingo, om vi vil være med på driften. Vi kommer til å takke ja, vi føler oss nødt til det for å ha penger til å gi et tilbud til alle de barn og unge som ønsker et tilbud. Vi vil ikke si nei til noen fordi vi ikke har penger, sier Anne K. Botnevik, leder i Hordalands største idrettslag, Gneist.

På samme måte som med automatene, trenger de som driver med bingo et veldedig alibi for å få løyve fra Lotteritilsynet. Det vil si at et idrettslag etter det som er vanlig i dag kan få utbetalt opp til 200.000 kroner årlig.

Bedre tider uten automater

Det finnes syv bingoer i Bergen. BT får opplyst fra flere som driver bingo at driften går bedre nå etter at automatene er borte. I tillegg til vanlig bingo finnes også bingoautomater som kan stå utplassert i bingohaller. De er mest innbringende.

Totalt er fem nye bingoer under planlegging, en av dem starter om få uker i Bergen sentrum.

— 2008 ser ut til å bli et bra bingoår, spesielt på grunn av bingoautomatene. Vi har bare tillatelse til å ha dem ut året, så skal Giske (Trond Giske, kulturminister) se på saken. Så spørs det hva det blir til, sier Håkon Hansen.

Han eier og driver to bingoer i Bergen sentrum og har vært i bransjen siden 1968. Hansen kan bekrefte at det er penger å hente for idrettslagene i bingodrift.

— Vi ga 100.000 til 200.000 kroner per klubb i fjor, sier Hansen og ramser opp navnet på rundt 30 mottakere.

— Totalt kan det vel bli fra fem til åtte millioner kroner vi får delt ut i år på de to bingoene vi driver. Det er mer enn noensinne, sier Hansen.

Ikke så bra som automatene

Et annet av de største idrettslagene i Bergen - Viking - planlegger også å involvere seg i bingodrift.

— Vi skal gjøre det, vi også, det er ikke til å legge skjul på at vi trenger penger, sier Roger Gjelsvik, daglig leder i Viking.

De nye bingoinntektene er likevel ikke i nærheten av å være like inntektsbringende som det automatene var.

— Vi hadde 800.000 kroner i inntekter fra automatene i fjor. Det snakkes om 100.000-200.000 på bingo. Og når vi tar med at vi brukte 1,3 millioner kroner på uorganisert idrett i fjor, skjønner man at vi har et stort rom å fylle, sier Gjelsvik.

Flaktveit IK planlegger også å begynne med bingo. Akkurat som Viking og Gneist, argumenterer de med at de trenger penger.

— Vi føler oss heldige som har kommet innenfor den nye bingoen som skal åpnes i sentrum. Vi har også store dugnader og vi planlegger loppemarked. Vi ser stadig etter nye måter å oppdrive penger på, sier Karen Sagstad, daglig leder i Flaktveit IK.

Lyngbø drev sin egen bingo før i tiden, men har sluttet med det. Nå er de bare passiv mottaker av penger fra en bingo i sentrum.

— Det er forståelig at andre vurderer bingo. At idrettslag vurderer inntekter som kan gi bra uttelling, høres rimelig ut, synes Lyngbø-leder Gunnar Christensen.

— Vi får nå i underkant av 100.000 kroner i bingoinntekt i året. Vi hadde over en million fra automatene. Det monner ikke like mye, sier Christensen.

Hva synes du om at idretten må reddes av bingopenger? Si din mening her.

GÅR NYE VEIER: Idrettslagene er tvunget til å gå nye veier etter at bankkontoene begynner å gå tomme. Bingo er så langt ett av svarene. Her slår bingovertinne Elise Ulvestad (t.h.) av en prat med kollega Britt Amundsen på bingoen i Foreningsgaten.
Odd E. Nerbø