— Vi har eit litt for godt klima. Det er vel saka, seier ordførar Olav Lunden.

Ordføraren frontar no kampen mot iberiasniglane som likar seg uvanleg godt i dei sørvende og solrike byggjefelta på Leikanger. I sommarhalvåret har Leikanger ein snittemperatur på over 13 grader, og er med det ein av dei varmaste stadene i landet. Og vintrane blir heller aldri særleg kalde.

— Sjølv no, i den kuldeperioden vi er inne i, trur eg ikkje det har vore under sju-åtte minus. Og det er ifølgje fagfolka for lite til å gjere noko vesentleg innhogg i stammen, seier Lunden.

Snigel i senga

Sist sommar gjekk brunsniglane på nervane til folk i Leikanger. Lokalavisa Sogn Avis hadde fleire oppslag om ein snigelinvasjon ingen hadde opplevd maken til. Innvandrarane frå Sør-Europa aula i hagane, og folk plukka hundrevis av sniglar dag etter dag. Krypa tok seg dessutan inn i husa til folk, ei kvinne fann far av dyret i senga si. Snigelen hadde klatra opp veggen ute, inn det opne soveromsvindauget, ned veggen, over golvet, opp i senga, over den og tilbake omtrent same vegen.

— I tillegg var både riksvegen og gangvegar i periodar veldig tilgrisa. Det var rett og slett ekkelt, seier Lunden.

Knerte mange

Kommunen meiner situasjonen var så ille at det gjev grunn til uro. Dei fryktar at det kan gå ut over Leikangers omdøme, turistar og andre som ser og opplever dei veldige snigelmengdene kan rett og slett gje kommunen dårleg rykte. Den veldige oppblomstringa gjekk også utover trivsel og livskvalitet for innbyggjarane. Landbruk og verksemder innanfor hage- og landbruk sleit også med snigelplage.

No oppmodar kommunen alle innbyggjarane og næringslivet til å ta del i ein storaksjon til sommaren. Målet er kort fortalt å knerte så mange brunsniglar som råd over ein avgrensa periode.

Kjemikaliar

Brunsniglane parar seg normalt i juli og august, og planen er å slå til før den tid.

— Vi planlegg no for ein aksjon som sannsynlegvis vil finne stad i juni. Det viktigaste er at så mange som råd tek del. For at dette skal få effekt, t.d. i eit bustadfelt, må alle gjere ein innsats, seier konsulent for landbruk i kommunen, Eva Nilsen Huke.

Kommunen vil rådføre seg med Bioforsk, eit forskingsinstitutt med kompetanse innan landbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø og ressursforvaltning. Dei har mellom anna testa ut og gitt grønt lys for å bruke nokre kjemikaliar og preparat til å redusere snigelbestanden.

Sjukdomar?

- Kva konsekvensar fekk dei store snigelmengdene for bønder som trass alt skal leve av å produsere mat?

— Det er sjølvsagt ikkje veldig appetittleg når du finn brunsniglar i ei korg med plommer eller jordbær. Men det vi opplever meir no er at bøndene får med fleire brunsniglar når dei slår gras. Sniglane blir med inn i rundballane. Vi veit ikkje kva følgjer dette kan få, og det er no sett i gang forsking for å finne ut husdyr som får i seg brunsniglar gjennom fôret kan bli sjuke av det, seier Huke.