• En stor dag. Dette var en gledelig overraskelse.

Jeg trodde mediene var helt på villspor med sine spekulasjoner, sier forskningsdirektør Eystein Jansen ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen.

Godt festklima

Men villspor var det ikke og i går kveld ble fredsprisen feiret med edle dråper utenfor lokalene på Nygårdshøyden. Det var rett og slett et meget godt festklima da Jansen og kolleger åpnet champagneflasker, så både korker og CO2 steg til værs.

— Vi må kunne godta det på en dag som denne, sa sekretær Lill Tåve Jørgensen som hadde gått til innkjøp av champagnen.

Champagneduft, latter, smil, og noen små gledestårer fylte atmosfæren utenfor Bjerknessenteret før 35 påmeldte skulle av gårde på blåtur.

— Blåturen har vært planlagt i lang tid, men det er klart at stemningen i kveld blir nok noen hakk høyere enn den ellers ville blitt, sier Jansen.

Fredsprisen krydret en kveld der bryggeribesøk, restaurantmiddag, salsakurs og jazzkonsert på USF sto på programmet.

Tungt Bergens-miljø

Som en hovedforfatterne i FNs klimapanel, er fredsprisen en fjær i hatten for Eystein Jansen - og flere av hans kolleger i det tunge klimaforskningsmiljøet i Bergen. Forskningsdirektør Helge Drange har også bidratt til IPCCs arbeid, i likhet med flere bergensbaserte forskere.

— Min rolle er jo veldig perifer, slår Drange beskjedent fast, før han tilføyer:

— Tildelingen til IPCC er først og fremst gledelig for klimasaken, sier Drange.

FNs klimapanel deler prisen med Al Gore. Drange er forberedt på at dette kan utløse reaksjoner.

Ikke minst etter at en britisk rettssak konkluderte med at filmen «En ubehagelig sannhet» inneholder flere feil. Det har medført at skolevisninger av filmen i Storbritannia heretter skal skje med en rettledning der noen av argumentene mot filmen listes opp. Begrunnelsen er å hindre politisk indoktrinering av elevene.

— Noen grupperinger vil helt sikkert utnytte den delte fredsprisen til også å så tvil om klimapanelets vitenskapelige fakta. Det er uheldig hvis man ikke skiller mellom IPCC og de som forsøker å fremstå som seriøse klimaforskere, sier Drange.

Uheldige feil

— Hvor graverende er feilene i Al Gores film?

— Noe er opplagt uheldig, som påstanden om orkanen Katrina var resultat av menneskeskapte klimaendringer. Gore burde heller sagt at «det er grunn til å tro at orkanene blir stadig sterkere som følge av menneskeskapt global oppvarming». Mye av kritikken mot Gores klimafilm handler primært om semantikk (om ordenes betydning, red.anm). I den store klimasammenhengen er det nokså uskyldige saker han har gjort seg skyld i, sier Drange.

Han karakteriserer Al Gore på denne måten:

— Han er karismatisk, en stor statsleder og ikke minst en fantastisk formidler. Tenk om Norge, og Europa for øvrig, hadde hatt en politisk leder av samme format. Da hadde vi nådd lengre i kampen mot den globale oppvarmingen, mener Drange.

Professor Eystein Jansen tror Fredsprisen kan få politisk betydning.

— Nobelkomiteen ønsker nok å skape et større press på verdens politikere før toppmøtet på Bali i desember, og bidra til at det blir satt i gang en post-Kyoto-prosess, sier han.

Hitler-anklage

— Som en av hovedforfatterne bak den første av årets IPPC-rapporter er vel dette også en personlig triumf?

— Jeg er bare en liten brikke i dette. Vi har arbeidet mye med å dokumentere klimaendringene, dens årsaker og effekter. Derfor er denne fredsprisen også en honnør til innsatsen som er gjort på Bjerknessenteret, sier direktøren.

Lederen for FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, tror prisen vil få stor betydning når det gjelder å løfte kampen mot den globale oppvarmingen til topps på den internasjonale agenda.

— Klimaendringer truer med å forstyrre sosial stabilitet, sier inderen som har markert seg som en frittalende leder av FNs klimapanel.

Pachauri skapte mye turbulens da han i april sammenlignet den omstridte danske statistikeren Bjørn Lomborg med Adolf Hitler. Foranledningen var at Lomborg mente det vil bli for dyrt å redde inuittene i Arktis fra følgene av den globale oppvarmingen. Det fikk Pachauri til å angripe Lomborgs menneskesyn.

- Gore torde ikke

— Hvis man skal følge Lomborgs tankegang, var det kanskje riktig det Hitler gjorde, sa klimapanelets leder til Jyllands-Postens nettutgave tidligere i år.

Han har også provosert endel miljøvernere med å gå inn for økt bruk av kjernekraft.

Da BT møtte Pachauri under klimapanelets møte i Bergen i fjor sommer, uttalte han at Al Gore forspilte muligheten til å bli en verdensleder i kampen mot klimaendringene.

— Gore hadde overbevisningene. Og i løpet av sine åtte år som visepresident hadde han muligheten til å sette miljø skikkelig på dagsordenen. Men han torde ikke, sa Pachauri.

I går var tonen en annen. Både Gore og Pachauri skrøt av hverandre, og sa de var beæret over å dele prisen.

Frp-kritikk

— Denne prisen blir enda mer meningsfull fordi jeg får æren av å dele den med FNs klimapanel - verdens fremste vitenskapelige organ som arbeider for å forbedre vår forståelse av klimakrisen, sa Gore.

Midt i strømmen av pressemeldinger og uttalelser som hyllet Nobelkomiteens valg, kom det kritiske kommentarer fra Fremskrittspartiet.

— Vi synes det er spesielt å gi prisen til Al Gore for å ha laget en klimafilm som er subjektiv, ensidig og full av udokumenterte påstander, sier partiets stortingsrepresentant Gjermund Hagesæther, fra Lindås, til NTB.

FESTKLIMA: Professor Eystein Jansen spretter champagnen for å feire Fredsprisen sammen med Lill Tåve Jørgensen (til v.) og resten av kollegene.
Skodvin, Helge